Viser: 12 av 109 artikler
– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
Gjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant.
Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.
Ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.
Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser fersk forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson.
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.
Til tross for at utdanningsnivået i befolkningen øker, betyr ikke det at risikoen for å bli arbeidsledig, sosialhjelpsmottaker eller uføretrygdet reduseres i tilsvarende grad, viser fersk forskning fra OsloMet.
