Forskerlinje i helsevitenskap

For å bli tatt opp på forskerlinjen må du ha studieplass på et av masterprogrammene på Fakultet for helsevitenskap i et av disse kullene:

• kull 2026: heltid over to år
• kull 2025: deltid over tre år
• kull 2025: master i spesialsykepleie over 2,5 år 
• kull 2024: deltid over fire år

Masterstudenter ved ved Fakultet for teknologi, kunst og design kan også tas opp etter individuell vurdering, dersom prosjektskissen vurderes å være innen forskerlinjens helsevitenskapelige profil. Inntil fem studieplasser tildeles denne søkergruppen.

Du må i tillegg

• skrive en kort prosjektskisse, etter angitt mal, som redegjør for forskerlinjeprosjektet (utarbeides i samråd med veileder)
•  legge ved veiledererklæring

Hvis du har forsinket progresjon på masterstudiet, kan du ikke søke opptak til forskerlinjen.

Søkere som fyller alle kriteriene ovenfor, blir rangeret på grunnlag av karakterer fra bachelorstudiet og de tre første emnene i masterstudiet.

Du søker på Søknadsweb (fsweb.no).

Søknadsfristen er 15. april 2027 (tentativt).

Som masterstudent bør du ta kontakt med veiledere på egen hånd og diskutere mulighet for prosjekt og samarbeid.

I tillegg arrangeres det et seminar der aktuelle forskningsprosjekter presenteres.

Hensikten med seminaret er at du skal komme i kontakt med veiledere og få informasjon om forskningsprosjekter som du synes er interessante.

Aktuelle temaer som tas opp i emnene er

• akademisk skriving
• artikkelskriving
• forskerkarriere
• forskningsetikk
• forskningsformidling
• hvordan skrive en god CV
• hvordan søke forskningsmidler
• kritisk tenkning
• publisering
• strategisk tenking

Du velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper.

Se programplan på student.oslomet.no

Tabell kommer.

Tabellen viser studieforløp for forskerlinja (tre semester / 1,5 år) og ikke masterprogrammet. I tillegg til emnene i tabellen under velger du ph.d.-emner på til sammen 15 studiepoeng. Merk at emnet FORSK8200 gjennomføres i sommersemesteret.

Her ser du hvordan studiet er bygget opp. Oversikten oppdateres hvert år, og fram til da vises emnene for nåværende studenter.

Her er et eksempel på et studieforløp for en heltids masterstudent som tar forskerlinjen:

Andre semester på masterstudiet: Du søker opptak til forskerlinjen.

Tredje semester på masterstudiet: Nå starter du på masteroppgaven, i tillegg til obligatoriske og valgfrie emner på masterprogrammet. I dette semesteret starter du også på forskerlinjen. Det første emnet du starter med på forskerlinjen er FORSK8120 Forskerkarriere, 10 studiepoeng, som går over to semestre. I tillegg kan du starte på valgfrie ph.d.-emner.

Fjerde semester: Du fullfører masteroppgaven og jobber videre med FORSK8120 og ph.d.-emnene.

Ekstra sommersemester: I sommersemesteret tar du emnet FORSK8200 som innebærer én ukes deltakelse med undervisning med påfølgende hjemmeeksamen over to uker.

Ekstra høstsemester: i dette semesteret gjennomfører du emnet FORSK8900 forskerlinjeprosjekt, 30 studiepoeng, og eventuelle gjenstående valgfrie ph.d.-emner.

Studentene følger ulike masterprogrammer ved fakultetet og samles jevnlig til obligatoriske forskerlinjeseminar.

Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet, og det forventes at du deltar i forskningsgruppens felles møter og minst en konferanse.

Dere blir delt inn i skrivegrupper for å få skrivetrening, og du skal ha en midtveisevaluering og levere en sluttrapport om prosjektet.

Du betaler en semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

Det ekstra høstsemesteret på forskerlinjen kvalifiserer for ordinær utdanningsstøtte hos Lånekassen.

I tillegg kan fulltids forskerlinjestudenter som gjennomfører normal masterstudieprogresjon og oppnår minimum C eller bedre på masteroppgaven, søke fakultetet om et stipend for det siste sommer- og høstsemesteret. Dette stipendet tilbys kun for masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap. 

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Utdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere.

En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i et ph.d.-løp.

I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d.-arbeid.

Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i opplæringsdelen og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt.

I hvilken grad allerede avlagte doktorgradsemner og gjennomført forskningsprosjekt vil kunne gi en raskere gjennomføring av doktorgradsarbeidet, avhenger av prosjektet/institusjonen som du eventuelt søker stipendiatstilling hos.