Disputas: Isak Lønne Emberland
Isak Lønne Emberland disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier med avhandlingen «Den omhyggelig planlagte livsbane. Psykoteknikken og profesjonaliseringen av norske psykologer 1920-1947».
Isak Lønne Emberland disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier med avhandlingen «Den omhyggelig planlagte livsbane. Psykoteknikken og profesjonaliseringen av norske psykologer 1920-1947».
Bedømmelseskomiteen består av:
Disputasleder er Jan Messel, Senter for profesjonsforskning.
Denne avhandlingen er en undersøkelse psykoteknikkens betydning for profesjonaliseringen av norske psykologer i perioden fra 1920 til 1947. «Psykoteknikk» var på denne tiden et begrep for anvendt psykologi, særlig i sammenheng psykologi brukt til å effektivisere og rasjonalisere arbeidslivet. Her spilte psykologiske tester som skulle kartlegge individers særegne egenskaper, evner og anlegg en viktig rolle. De ble av psykologer og andre utført for å undersøke hvilken jobb individer egnet seg til, og for å sortere og klassifisere arbeidere.
Især er denne avhandlingen en undersøkelse av hvordan psykoteknikken skjenket både psykologene som gruppe og psykologien som fag en bredere samfunnsmessig legitimitet. I 1920 var det en ny, løfterik, men nesten ukjent vitenskap fra utlandet. I 1947 spilte den en avgjørende rolle i argumentasjonen for å opprette et embetsstudium (profesjonsstudium) i psykologi ved Universitetet i Oslo.
Ved hjelp av kunnskaps- og profesjonshistoriske perspektiver undersøker denne avhandlingen hvordan psykoteknikk kom til Norge, og hvilken innflytelse den fikk blant norske psykologer.
Avhandlingen tar utgangspunkt i at psykoteknikken var en særegen form for kunnskap som ble sirkulert blant et heterogent publikum. Undersøkelsen er særlig orientert mot spørsmålet om hvordan denne bestemte formen for psykologisk kunnskap påvirket og formet psykologenes samfunnsrolle og hvordan den bidro til å gi dem arbeid utenfor akademia i ulike samfunnssektorer.
Kildematerialet er hentet fra aviser, tidsskrifter, trykte bøker og sakarkiver. Hensikten er å se psykoteknikken i en bredere kulturell kontekst med særlig henblikk på interaksjoner, samarbeid og utveksling av psykoteknisk kunnskap mellom ulike profesjonsgrupper, og akademiske og ikke-akademiske aktører.
En del av analysen handler også om hva psykoteknisk kunnskap gjorde. Gjennom begreper om individualisering og subjektivering gjøres det en analyse av hvordan psykoteknisk kunnskap produserte bestemte former for subjektivitet.
Ved å henvende seg til individet med et løfte om å avdekke deres «egentlige» og særegne egenskaper, evner og anlegg, produserte psykoteknikken nye former for selvforståelse hos blant andre ungdommer på leting etter arbeid.
Avhandlingen viser hvordan psykoteknisk kunnskap først ble forstått i en internasjonal kontekst, og på hvilken måte den ble spredd og mottatt i en norsk sammenheng. Som en internasjonal vitenskap var psykoteknikken viktig for at psykologene som ekspertgruppe fikk gjennomslag i flere samfunnssektorer. Avhandlingen knytter på denne måten den norske historien tettere opp til internasjonal, og særlig nordisk, forskning på psykologiprofesjonens historie.
