Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Disputaser
  4. Disputas: Joakim Finne
!

Denne disputasen har allerede funnet sted.

Disputas: Joakim Finne

Joakim Finne disputerer for ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlinga "Evidensbasert praksis i sosialsektoren: Haldningar og kunnskapsutøving".

Dato
7. mai 2021
Arrangør
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • Annet
Type
Avholdt disputas

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansatteoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Prøveforelesing startar kl. 10.00 i zoom
Tittel: EBP i sosialt arbeid – moglegheiter og avgrensingar

Disputas

Doktoranden vil offentleg forsvara avhandlinga kl. 12.00 i zoom.

Komiteen

  • Førsteopponent: Universitetslektor  Kajsa Svanevie, Linnéuniversitetet
  • Andreopponent: Professor Halvor Fauske, Høgskolen i Innlandet
  • Leiar av komiteen: Førsteamanuensis  Jorunn Vindegg, OsloMet – storbyuniversitetet

Leiar for disputasen

  • Prodekan Per Arne Olsen,  Fakultet for samfunnsvitskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Rettleiarar

  • Hovudrettleiar: Professor Ira Malmberg-Heimonen, Institutt for sosialfag, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Medrettleiar: Førsteamanuensis Dag Jenssen, Institutt for sosialfag, OsloMet – storbyuniversitetet

Samandrag av avhandlinga

Evidensbasert praksis (EBP) blir stadig viktigare i sosialarbeidarpraksisen. Trass i aukande forsking på EBP, er konseptet lite utforska i ein norsk kontekst. Denne avhandlinga siktar mot å utforske sosialarbeidarars haldningar til og praksis av EBP. Eg bruker «multicomponent model of attitude» og «theory of planned behavior» til å forstå haldningar og åtferdsendring. Datasamlinga består av ei spørjeundersøking blant 2060 sosialarbeidarar, og 30 intervju med sosialarbeidarar og leiarar i NAV og barnevernet.

Studien viser at sosialarbeidarar i barnevernet generelt er mindre kritiske til EBP enn dei som jobbar i NAV, og at kunnskap om EBP kan føre til mindre kritiske haldningar. I tillegg viser funna at sosialarbeidarar som bruker manualbaserte og standardiserte prosedyrar er mindre kritiske til EBP.

Studien identifiserte fem barrierar mot EBP: (i) uro for negativ påverknad på forholdet til klienten, (ii) mangel på tid, (iii) top-down implementering, (iv) avgrensing av sosialarbeidarars autonome avgjerdsprosess, og at (v) EBP-modellar ikkje alltid passar klienten eller familien sine behov.

Dei tre vanlegaste kunnskapskjeldene blant deltakarane var klientar, arbeidserfaring og kollegaer. Funnene viser viktigheten av å lære sosialarbeidarar å kritisk vurdere forsking.

Masterstudentar er meir positive til ESTs og EBP samanlikna med bachelorstudentar. Mindre grad av rapportert opplæring i EBP var assosiert med meir kritiske haldningar til konseptet. Funnene indikerer at det er behov for å leggje vekt på EBP i utdanning for å auke positive haldningar og utøving av EBP.

Denne avhandlinga gir ny innsikt i EBP, og viser viktigheten av å fremme sosialarbeidarars kunnskap om EBP-prosessen. Mistydingar og feilaktige framstillingar rundt konseptet er framleis tydelege i sosialsektoren. Funnene viser viktigheten av å integrere EBP i utdanninga for å auke sosialarbeidarars kjennskap til konseptet. Avhandlinga drøftar levedyktigheita til EBP i sosialt arbeid. Funnene har konsekvensar for framtidig praksis, ettersom dei argumenterer for viktigheten av å bruke forsking og evidens i praksis og utdanning.