Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Disputaser
  4. Disputas: Karl Kristian Larsson
!

Denne disputasen har allerede funnet sted.

Disputas: Karl Kristian Larsson

Karl Kristian Larsson disputerer for ph.d.-grada i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlinga: "Datamaskiner i velferda. Bruken av digital teknologi i administrasjonen av velferdsstaten".

Dato
29. august 2022
Arrangør
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • Annet
Type
Avholdt disputas

Les meir om disputasen på den engelske nettsida. Du kjem dit ved å klikke på "English version" øvst på denne nettsida.

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansatteoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Samandrag

Denne avhandlinga undersøkjer korleis digitaliseringa av offentlege velferdstenester kan føre til ulikheiter i korleis ulike grupper av borgarar mottar tenester. Avhandlinga tar utgangspunkt i konseptet om administrative byrder, som studerer barrierar og hindringar borgarar kan oppleve når dei søkjer offentlege tenester. Digital teknologi har endra tenesteytinga ved at mange oppgåver som tidlegare låg hos byråkratar no blir utført av digitale systemer. Dette har påverka korleis borgarar oppsøker og mottar offentlege tenester.

Avhandlinga ser også på problemstillingar knytte til digitale skiljelinjer. Digitale skiljelinjer samanfell ofte med eksisterande sosioøkonomiske skilje, og kan potensielt leie til ytterlegare marginalisering av dei som allerede er i ein svak sosioøkonomisk posisjon. Dette er situasjonar som mange velferdspolitiske tiltak er meinte å kjempe mot.

Avhandlinga undersøker dette problemet gjennom eit case-studium av NAV, og bidrar med forsking på både empirisk og konseptuelt nivå. Hovudfunna i avhandlinga er at digital teknologi i offentlege etatar kan gjere at sosialpolitiske ordningar blir meir tilgjengelege for nokre borgarar, og meir utilgjengelege for andre. Det er to hovudårsaker til dette; dei digitale løysingane krev at borgarane veit korleis dei skal brukast, og det er variasjon i kor godt den digitale tenesta er tilpassa ulike borgarar. Dette kan påverke kor god nytte ein borgar har av offentleg velferdspolitikk når byråkratar som kan gi personleg hjelp og gjere skjønnsmessige vurderingar blir erstatta av digitale system.