Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Disputaser
  4. Disputas: Reidun J. Samuelsen
!

Denne disputasen har allerede funnet sted.

Disputas: Reidun J. Samuelsen

Reidun J. Samuelsen disputerer for ph.d.-grada i samfunnsvitskap, studieretning Journalistikk og mediefag med avhandlinga "Demokratiske dilemma i møte med informasjonspåverknad: Ei studie av redaktørstyrte medium og sikkerheitsstyresmaktene si forståing og handsaming av desinformasjon".

Dato
23. juni 2025
Arrangør
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • Annet
Type
Avholdt disputas

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansatteoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Prøveførelesinga varer frå 10.00-10.45. 

Tema for prøveførelesinga: Teknologien si rolle når det gjeld mis- og desinformasjon.

Doktoranden vil offentleg forsvara avhandlinga frå 12.00.

Komiteen er:

  • Første opponent: Førsteamanuensis Mette Bengtsson, København universitet
  • Andre opponent: Professor Arne H. Krumsvik, Høgskolen Kristiania 
  • Tredje opponent: Førsteamanuensis Ragnhild Olsen, OsloMet – storbyuniversitetet

Leiar for disputasen er dekan Oddgeir Osland, Fakultet for samfunnsvitskap, OsloMet – storbyuniversitetet. 

Hovudrettleiar er professor Steen Steensen, OsloMet – storbyuniversitetet.

Avhandlinga finn du i Nasjonalt vitenarkiv (NVA) (nva.sikt.no). 

Samandrag

Avhandlinga undersøker korleis to norske institusjonar med demokratiske forpliktingar knytt til informasjonssfæren – redaktørstyrte medium og tryggingsstyresmakter – forstår og handterer desinformasjon som ei samfunnstrussel, samt kva demokratiske dilemma som oppstår som følgje av deira mottiltak. Ho gir ny innsikt i korleis desse aktørane navigerer auka spreiing av desinformasjon, og aukande press på demokratiske normer.

Studien byggjer på intervju og observasjonar rundt stortingsvalet 2021, og nyttar demokratiteori og Hallin (1986) sin sfæreteori for å belyse korleis desinformasjon påverkar offentleg debatt og utfordrar demokratiske institusjonar.

Funnene viser at tryggingsstyresmaktene ser desinformasjon som ei alvorleg trussel og etterlyser betre kontroll med informasjonsstraumar, samstundes som dei erkjenner at slike tiltak kan utfordre grunnleggjande demokratiske verdiar. Journalistane åtvarar mot inngrep som kan svekke ytrings- og pressefridomen, men står sjølv i eit spenn mellom presseetiske ideal og pragmatiske omsyn. Det finst teikn til at media gradvis nærmar seg tryggingsstyresmaktene si forståing, noko som kan få konsekvensar for det offentlege ordskiftet.