Siden februar i fjor har Ukrainaforskere ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet jobbet på spreng med å formidle kunnskap til befolkningen og ta initiativ til flere forskningssamarbeid.
NIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008. Senteret hadde allerede bred kompetanse på blant annet politiske reformer, folkegrupper, språk og identitet, både på lokalt og nasjonalt nivå da invasjonen fant sted 24. februar 2022.
Flere forskningsprosjekter om Ukraina har sin base på NIBR:
- Accommodation of Regional Diversity in Ukraine (ARDU)
- Ukrainere på flukt
- Russian policies of influence in the populist-pragmatic nexus
Les om noen av de foreløpige funnene fra forskningsprosjektene:
- Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake
- – Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sitt
Bygget opp nettverk for Ukrainaforskere
Det godt etablerte forskningsmiljøet gjorde det mulig å bygge opp et nettverk internt ved OsloMet for alle som forsker på Ukraina.
NIBR har også etablert UKRAINETT (uni.oslomet.no) – et nettverk for Ukrainaforskere i Norge. Formålet med nettverket er blant annet å formidle kunnskap om Ukraina til norske beslutningstakere, offentlig administrasjon, næringsliv og sivilsamfunn.
– Gjenoppbyggingen av Ukraina har allerede startet, selv om krigen pågår. Da er det viktig at de som skal bidra kjenner landet og forholdene der, for at innsatsen skal bli mest mulig effektiv, sier Aadne Aasland, forsker ved NIBR og leder for UKRAINETT.
Nettverket hadde sin første samling allerede i april i fjor, og ble offisielt lansert på et åpent arrangement på Pressens hus i september.
I slutten av november gjennomførte nettverket et todagers forskningsseminar på OsloMet med nærmere 40 deltagere som utvekslet forskning og faglige innsikter om situasjonen i landet. Dette håper Aasland skal bli en årlig tradisjon.
– Vi vil gjerne være et samlingspunkt og skape et fagmiljø for ukrainske forskere som har måttet flykte på grunn av krigen. På samlingen deltok flere flyktninger som nå er i Norge aktivt, både med presentasjoner og i faglige diskusjoner, sier Aasland.
Flyktet fra Ukraina
En av flyktningene er 32-år gamle Oleksandra Deineko, som flyktet til Norge tidlig i mars.
– Oleksandra, eller Alex som vi kaller henne, er en dyktig sosiolog ved Karazin Kharkiv National University, som jeg har samarbeidet tett med i flere år, forteller Aasland.
Kharkiv ligger nordøst i Ukraina, bare fire mil fra den russiske grensen. Byen kom under kraftig angrep fra den russiske hæren helt fra krigens start. Deineko understreker at hun til å begynne med ikke hadde planer om å flykte fra hjembyen sin.
– Men jeg hadde ikke tilgang til noe tilfluktsrom hvor jeg kunne gjemme meg fra de russiske rakettene og bombene. I løpet av krigens første uke, ble situasjonen i byen bare verre og verre. Derfor skrev jeg til min kollega Aadne Aasland og fikk svar med en gang – vi hjelper deg, bare kom deg til Norge.
Deineko er nå gjesteforsker ved NIBR finansiert av Scholars at Risk-midler.
– Min historie er på ingen måte unik. Ifølge forskning, hadde mer enn 60 prosent av ukrainere som flyktet til Norge en eller annen form for nettverk her. Med andre ord kan man trygt si at sosiale og profesjonelle nettverk har spart mange liv siden krigens utbrudd, sier Deineko.
Dyktig forsker og god kollega
– Hun hadde kun med seg en liten bag da vi møtte henne på Gardermoen, etter en strabasiøs reise fra hjembyen øst i Ukraina, ikke langt fra grensen til Russland, forteller Aadne Aasland.
Han sier at Deineko har blitt en viktig ressursperson i NIBRs forskningsmiljø på Ukraina og allerede har deltatt i flere forskningsprosjekter. Blant annet intervjuet hun ukrainske flyktninger i et NIBR-prosjekt for UDI og IMDi om hvordan flyktningene fra Ukraina ble mottatt den første tiden etter ankomst.
– Allerede nå snakker Alex veldig godt norsk og kan bruke norsk som arbeidsspråk. Samtidig opprettholder hun kontakten med sitt hjemmeuniversitet i Kharkiv og underviser digitalt der. Jeg er full av beundring for hvordan hun takler denne store omveltningen i livet, og hun bidrar også aktivt til vårt gode arbeidsmiljø på NIBR, sier Aasland.
Støtte til samarbeidsuniversitet
Siden Aasland allerede hadde et etablert samarbeid med kolleger på Karazin Kharkiv National University da invasjonen skjedde, kunne han og kollegene raskt mobilisere økonomisk bistand i krigens første fase. De samlet inn over 100.000 kroner fra kollegaer på OsloMet.
Pengene ble blant annet brukt til å kjøpe mat og medisiner og dekke reisekostnader for rundt 800 studenter som befant seg i studentboligene i Kharkiv da krigen brøt ut.
Deineko forteller at studenter og ansatte har klart å holde aktiviteten gående siden krigens utbrudd tross store ødeleggelser og kontinuerlig unntakstilstand.
– Karazin Kharkiv University Foundation er en stiftelse startet av alumni ved universitetet. Stiftelsen samler inn penger som skal sikre fortsatt drift og finansiere gjenoppbyggingen av campusen vår. Universitetet har blitt truffet av flere russiske raketter og ødeleggelsene på campus har vært store, sier hun.
Til tross for krigen, fortsetter universitetet med sine kjerneaktiviteter.
– Midlene vi får inn gjennom stiftelsen går hovedsakelig til tre formål, forteller Deineko:
- støtte til ansatte og studenter som er personlig rammet av krigen
- tilrettelegging av fysisk undervisning og forskning
- styrking av det digitale utdanningstilbudet
Les mer om stiftelsen Karazin Kharkiv University Foundation
OsloMet signerte i april en samarbeidsavtale med Karazin Kharkiv National University.
Intensjonen med avtalen er å utvikle tettere samarbeid innenfor forskning, undervisning og formidling mellom de to universitetene, og åpne for muligheter for utveksling.
Skal bidra til Ukrainas gjenoppbygging
Rett før jul fikk Aasland beskjed om at Nordisk ministerråd vil finansiere et nordisk-baltisk nettverk for kunnskapsbaserte innspill til gjenoppbyggingen av Ukraina.
Nettverket vil samle omkring 100 forskere med spesialkompetanse på Ukraina fra universiteter, forskningsinstitusjoner og tankesmier i Baltikum og Norden, for å bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Nettverket skal ledes av Universitetet i Agder, men det vil bestå av flere tematiske arbeidsgrupper. Aasland er med i prosjektets styringsgruppe, og NIBR har fått ansvaret for å koordinere arbeidsgruppen som skal jobbe med spørsmål knyttet til ukrainske flyktninger og internt fordrevne.
Resultatene vil bli diskutert med representanter for myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn på tre konferanser i nordiske og baltiske land i løpet av de neste to-tre årene.
Tolkeutdanning, språkkurs og akademisk dugnad
OsloMet har også tilbud om tolkeutdanning på ukrainsk, og våren 2023 begynner rundt 30 studenter på tolkeutdanning i ukrainsk ved OsloMet.
I tillegg bidrar universitetet med språkkurs og akademisk dugnad for flyktninger.
