Skole- og undervisningsbibliotek

Biblioteket som lærings- og danningsarena i utdanningssektoren er utgangspunktet for emnet. I kurset tek vi for oss bibliotekarens oppgåver knytt til læring og rettleiing i grunnskulen, vidaregåande skule og i høgare utdanning. Informasjonskompetanse og kjeldekritikk, leseopplæring og leselyst og biblioteket som læringsarena er sentrale tema i faget. Korleis bibliotekaren kan leggje til rette for ulike grupper av lærande, både for ulike læringsstilar og med omsyn til mangfaldet mellom elev- og studentgrupper, vil bli vektlagt. Vi presenterer korleis politiske og regulerande rammer påverkar og dannar grunnlag for utviklinga av det pedagogiske oppdraget til biblioteket.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgjande samla læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngåande kunnskap om biblioteket som lærings- og danningsarena.

• har kunnskap om og forståing for bibliotekaren si rolle i undervisning og læring på alle nivå i utdanningsløpet, frå grunnskule til høgare utdanning.

• har inngåande kunnskap om korleis informasjonskompetanse utviklast og formidlast.

• har kunnskap om rolla til skulebiblioteket i leseopplæring og i tilrettelegging for leselyst.

• har forståing for læring på både fysiske og digitale plattformer.

• har forståing for skulebiblioteket som sosial møtestad.

• har kjennskap til aktuelle styringsdokument.

Ferdigheiter

Studenten

• meistrar relevante arbeidsformer og metodar tilpassa ulike kontekstar for undervisning og læring.

• kan nytte pedagogisk og didaktisk kunnskap i praksis.

• kan planleggje, gjennomføre og evaluere undervisning for ulike målgrupper og kontekstar.

• kan reflektere over rolla til skulebiblioteket i institusjonen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende teori i praktisk planlegging.

• kan presentere faglege tema munnleg og skriftleg.

• kan produsere instruksjonsvideoar.

Arbeidsformene vekslar mellom førelesingar, gruppearbeid, ulike skriftlege og munnlege formidlingspraksisar, sjølvstudium og besøk hos ulike undervisningsbibliotek.

Emnet er campusbasert.

For å kunne stille til eksamen må studenten ha følgjande godkjende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Munnleg presentasjon av eit fagleg tema for medstudentar (5-10 minutt) inkludert eit skriftleg refleksjonsnotat (omlag 400 ord).

• Arbeidskrav 2: Lage ein digital rettleiings-/opplæringsvideo (2-2,5 minutt) for ei gitt målgruppe, med kvarandrevurdering.

Føremålet med arbeidskravet er at studenten skal få reflektere over teori som er gjennomgått og øve på å nytte dette på konkrete problemstillingar i skulebibliotek.

Arbeidskrava blir løyste i grupper. Arbeidskrava må vere gjennomførte og godkjende innan fastsett frist for at studenten skal kunne stille til eksamen. Dersom eitt eller fleire arbeidskrav ikkje blir godkjende, blir det gjeve høve til å levere ein forbetra versjon ein gong innan oppgjeven frist.

Eksamen er ei individuell skriftleg semesteroppgåve. Tema er sjølvvald innanfor ei gitt ramme og problemstilling skal godkjennast av faglærar.

Omfanget skal ligge mellom 16000-20000 tegn. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ein student kan ved ikkje godkjend levere omarbeidd versjon av semesteroppgåva til sensur ein gong.

Alle hjelpemiddel er tillatne så lenge studenten følgjer reglar for eksamen, kjeldebruk og sitering, og OsloMet sin rettleiing for bruk av kunstig intelligens i studentoppgåver.

Gradert skala A-F.

Det blir nytta ein intern og ein ekstern sensor til sensurering av prosjektoppgåva. Eit uttrekk på minst 10 prosent eller minst 10 av oppgåvene blir sensurerte av to sensorar. Karakterane på dei oppgåvene som er vurderte skal danne grunnlag for å fastsetje nivået på resten av svara.