Barn, medier og bibliotek

Emnet gir en innføring i kultur- og litteraturformidling med barn som målgruppe. Emnets første del tar opp barndommens vilkår i samfunnet, og ser dette i sammenheng med barns mediebruk og formidling til barn. Annen del konsentrerer seg om studiet av barns medier, med vekt på barnelitteratur. Tredje del tar opp spesifikke sider ved bibliotekarbeid blant barn, bl.a. samlingsutvikling, aktivitetstilbud og samarbeid med skole og barnehage.

BIB2000, BIB2100

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hvordan synet på barn og barndom har endret seg i vårt samfunn
• har innsikt i barns mediebruk
• har kunnskap om språkutvikling og lesestimulering i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle muntlig og skriftlig til barn på ulike alderstrinn
• kan etablere og utvikle en barneavdeling i et folkebibliotek
• kan analysere og vurdere medier for barn

Generelle ferdigheter

Studenten

• kan delta i faglige diskusjoner på et profesjonelt nivå
• kan reflektere over, og anvende teori på faglige problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre tiltak i tråd med overordnede mål og strategier

Arbeidsformene veksler mellom videoforelesninger, nettdiskusjoner, seminar, ekskursjoner og selvstudium.

To oppgaver:

1. En muntlig presentasjon av en eller flere barnelitterære tekster for en valgt målgruppe. En kort (ca 1 s.) skriftlig rapport innleveres i etterkant.
2. En skriftlig formidlingstekst for barn, skrevet for et biblioteks nettsider eller for oppslag. (ca 200-400 ord).

Begge arbeidskrav skal fullføres til fastsatt frist og være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Det gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon av det skriftlige arbeidskravet én gang innen angitt frist.

Vurderingsformen består av ett individuelt, skriftlig arbeid om et selvvalgt emne, som skal godkjennes av faglærer (ca. 3.000 ord). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Arbeidet skal ha form av en fagartikkel. Artikkelen danner utgangspunkt for en kort, muntlig prøve. Den muntlige prøven er karakterjusterende for det skriftlige arbeidet. Det gis samlet karakter for det skriftlige arbeidet og den muntlige prøven.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.