Bioingeniørfaglig praksis

Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsetjenesten. I ekstern praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse.

Bestått første og andre studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvilken betydning laboratorievirksomheten på praksisstedet har i helsetjenesten og kan drøfte bioingeniørens yrkesrolle
• har kunnskap om prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser på praksisstedet
• kan gjøre rede for riktig behandling av ulike typer humanbiologisk prøvemateriale, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
• kan gjøre rede for en prøves gang gjennom laboratoriet, rekvirerings- og svarformidlingssystem
• kan beskrive kvalitetssikringssystemer på praksisstedet
• kjenner til det rettslige grunnlaget for medisinsk laboratorievirksomhet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende analyseinstrumenter og laboratorieutstyr som benyttes ved praksisstedet
• kan beherske utvalgte metoder for bioingeniørfaglig arbeid på en strukturert og nøyaktig måte, etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer, og vurdere metodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk på praksisstedet
• kan beherske informasjonsteknologi og automasjonssystemer, herunder laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter ved praksisstedet
• kan håndtere humanbiologisk materiale og ivareta personvern i forhold til mottak, oppbevaring og lagring

Generell kompetanse

Studenten

• kan dokumentere, drøfte og formidle egen kunnskap innen bioingeniørfaglige problemstillinger kan utveksle synspunkter og erfaringer, og kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
• kan forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning
• kan identifisere og reflektere over relevante yrkesetiske problemstillinger og håndtere disse i bioingeniørfaglig arbeid
• kan reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid til beste for pasienten

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

Ekstern laboratoriepraksis: 10 stp

Arbeids- og undervisningsformene omfatter seminarer og ekstern praksis.

Studentene har 7 ukers veiledet ekstern praksis i et medisinsk laboratorium.

Det er ingen særskilte arbeidskrav i emnet.

Merk at det er krav om tilstedeværelse i praksis og praksisrelaterte aktiviteter. For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» i programplanens hoveddel.

Vurderte praksisstudier. Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis og på praksisforberedende seminarer. I tillegg kreves tilstedeværelse i avsluttende refleksjonssamtale ved OsloMet. For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» i programplanens hoveddel.

Ny vurdering/eksamen: Ikke bestått praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Ikke relevant.

Bestått - ikke bestått.

Midtveisvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontakperson ved universitetet. Sluttvurdering av praksis gjennomføres av praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet etter at avsluttende refleksjonssamtale er gjennomført.

10 studiepoeng overlapp med BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis