Digitale presentasjoner, KI og informasjonsarkitektur

Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i utvikling og produksjon av digitale presentasjoner og formidlingsressurser.

Studiet dekker den grunnleggende prosessen med å omforme kompleks informasjon til digitale formidlingsprodukter. Informasjonsarkitektur, grafisk design, universell utforming og brukerorientert design, KI og idé-, konsept- og tekstutvikling er sentralt i studiet.

Emnet vektlegger samfunnsrelevans og kritisk tenkning om teknologiens bruk og rolle i utvikling av digitale formidlingsressurser.

Undervisningsspråk: norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om universell utforming, brukskvalitet og informasjonsarkitektur
• kjenner til standarder og designprinsipper som benyttes på internett
• har kunnskap om hvordan KI-verktøy kan brukes i idéutvikling, innholdsproduksjon og utvikling av digitale formidlingsressurser
• kjenner til ulike modeller og former for dramaturgi og formidling
• har kunnskap om hvordan kompleks informasjon kan formidles i forenklede former
• kjenner til immaterielle rettigheter (IPR) og digital rettighetsadministrasjon (DRM)

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke metoder for idé- og tekstutvikling
• kan anvende publiseringsverktøy for utforming og publisering av nettressurser
• kan planlegge, utforme, publisere og vedlikeholde nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til kritisk refleksjon rundt bruk av KI, publisering og universell utforming for internett, brukskvalitet og informasjonsarkitektur
• kan planlegge, utforme, publisere og vedlikeholde nettressurser
• har forståelse for multimodale virkemidler og brukerorientert design
• kan gjenkjenne og reflektere over relevante etiske problemstillinger innen medieproduksjon

Emnet er hybridbasert, noe som betyr at studentene kan delta enten fysisk i klasserommet på campus eller følge undervisningen digitalt. Studentene kan fritt velge å bytte mellom disse løsningene gjennom semesteret. Det gjøres ikke opptak av undervisningsøktene.

Læringsformen veksler mellom forelesninger, øvelser, selvstudium og utviklingsarbeid der også gruppearbeid og deling kan være aktuelt. Praktisk arbeid kan bestå av oppgaver og øvelser samt utprøving av modeller og prototyper innen aktuell programvare.

Ingen arbeidskrav.

Eksamensoppgaven er en mappe som består av en skriftlig og en praktisk del. Praktisk del utføres individuelt eller i gruppe. Skriftlig del utføres individuelt.

• I den praktiske delen skal studentene utforme og dokumentere et prosjekt der de planlegger og utvikler et nettsted som formidler et selvvalgt, godkjent tema og kommuniserer til en valgt målgruppe.

• I den skriftlige delen skal studentene beskrive og dokumentere sin praktiske del fra idé til ferdig produkt. Gjennom analyse, drøfting og refleksjon, samt begrunnelse av valg av virkemidler og verktøy med kobling til relevant pensum. Den skriftlige delen er på 2500 ord +/-10%.

Mappen vurderes til én helhetlig karakter på grunnlag av følgende kriterier:

• Produktets estetiske og tekniske kvaliteter.

• Skriftlig og visuell dokumentasjon som beskriver idé, prosess og produkt inkludert drøftinger av valg som er gjort underveis.

• Analyse og kritiske betraktninger knyttet til problemstillingen i prosjektoppgaven i lys av relevant pensum.

Eksamensresultatet kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala: A-F

To sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Anastasiya Alexeeva