Menneskets forutsetninger for aktivitet og deltakelse i hverdagslivet

Grunnleggende kunnskap om menneskets psykologi, anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne fremme deltakelse i aktivitet, analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Studentene vil lære om menneskekroppens funksjonelle anatomi, menneskets utvikling gjennom livsløpet og betydningsfulle aktiviteter i de ulike livsfasene.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
• kan gjøre rede for nervesystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
• kan belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap)
• kan gjøre rede for grunnleggende kunnskap om kognisjon, emosjon, motivasjon, læring, sosial påvirkning, helseadferd, stress og mestring
• kan beskrive hovedtrekkene i motorisk utvikling
• kan beskrive hovedtrekkene i psykososial og kognitiv utvikling fra barndom til alderdom
• kan forklare betydningen av viktige aktiviteter og aktivitetsarenaer i ulike livsfaser, med fokus på barn og lek, voksne og arbeid, samt eldre og hverdagsaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og benytte aktiviteter terapeutisk og adekvat i forhold til en gitt brukergruppe
• kan anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter
• kan utføre aktivitetsanalyse av kroppens strukturer og funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan undervise medstudenter og lærere i et tema knyttet til emnet
• kan vise respekt og ivareta medstudenter i samhandling relatert til undersøkelser som innebærer berøring og nærhet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, ferdighetstrening og gruppearbeid.

Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd, slik at mye av tiden på universitetet blir brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid. Det forventes at studentene danner kollokviegrupper for selvstudier. I emnet inngår ferdighetstrening med overflateanatomi, der studentene bruker hverandre for å undersøke kroppens struktur og funksjoner.

For å fremstille seg til eksamen i eksamensdel 1 må følgende være godkjent:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning tilknyttet eksamensdel 1

For å fremstille seg til eksamen i eksamensdel 2 må følgende være godkjent:

• Oppfylt tilstedeværelseskrav tilknyttet eksamensdel 1 og i tillegg minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning tilknyttet eksamensdel 2

Kombinert vurdering:

Del 1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn med en kombinasjon av flervalgs- og fritekstoppgaver, 1,5 timer. Fokus er på fysiologi, psykologi, motorisk utvikling og aktiviteter/aktivitetsarenaer i ulike livsfaser.

Del 2) Individuell praktisk/muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Fokus er på funksjonell anatomi, bevegelsesanalyse og overflateanatomi.

Det gis en samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: skriftlig eksamen 50 prosent, praktisk/muntlig eksamen 50 prosent. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på skriftlig eksamen.

Del 1 og del 2: Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Del 1) Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

Del 2) Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.