Forebygging og håndtering av aggresjon

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver aggresjon og vold som en verdensomspennende folkehelseutfordring, og at vold innen helsesektoren er en global og økende bekymring. En betydelig andel ansatte i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene utsettes for aggresjon, vold og/eller trusler fra tjenestemottakerne. Aggresjon og vold kan oppstå innenfor rammene av offentlige tjenester, rehabilitering og behandlingsmiljøer og kan medføre store konsekvenser både for den enkelte tjenestemottaker, medpasienter /-beboere og ansatte i helse- og velferdstjenestene med påfølgende negative konsekvenser for organisasjoner og samfunnet for øvrig.

Dette emnet gir en fordypning i forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk i helse- og sosialsektoren. Emnet omhandler aggresjonsforståelse, voldsrisikovurdering og -håndtering, voldsforebygging og forebyggende kommunikasjon, deeskalering, personalets selvregulering og etterarbeid i møter med aggresjonsproblematikk innenfor de overnevnte tjenestene.

Undervisningen foregår på norsk.

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for arbeid innen psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid på et bredt område i samfunnet. Ved fullført utdanning skal studenten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for videre utdanning 

Læringsutbyttene er på masternivå, og emnet kan søkes godkjent som del av masterstudier.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• identifisere organisatoriske risikofaktorer for aggresjon og vold ved egen arbeidsplass (PRISM - Promoting Risk Intervention by Situational Management)
• analysere og drøfte aggresjon og vold i et samspillsperspektiv
• drøfte og vurdere tiltak i henhold til vekst- og risikoprinsipp
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til voldsrisikohåndtering
• identifisere og diskutere sammenhenger mellom traumer og aggresjon
• drøfte hvordan selvregulering kan påvirke samspill med tjenestemotakere
• beskrive deeskalering og diskutere verbale og nonverbale deeskaleringsteknikker

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre voldsforebyggende samtale
• lede og gjennomføre konfliktdempende kommunikasjon i møter med aggresjon og vold
• anvende og lære bort selvregulerende teknikker til tjenestemottakere
• utarbeide kliniske risikohåndteringsplaner
• gjennomføre ettersamtaler etter hendelser med aggresjon og vold mellom tjenestemottaker og ansatte i tjenestene

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere samspillet mellom statiske, organisatoriske og dynamiske voldsforebyggende faktorer
• anvende traumeinformert tilnærming i møte med ulike brukergrupper
• analysere samspillsvansker i møter med aggresjonsproblematikk
• drøfte brukeres erfaringer i møter med aggresjon og vold
• anvende strategier for å forebygge aggresjon og vold

Videreutdanningen er samlingsbasert over fire samlinger, hvorav to samlinger er fysiske og to er digitale. Undervisningen består av forelesninger, gruppeoppgaver og øvelser, muntlig presentasjon, praktiske ferdighetsøvelser, hverandrevurdering og selvstudier.

Samling 1: To dager fysisk samling

Samling 2: To dager digital samling

Samling 3: Tre dager fysisk samling (praktisk ferdighetstrening)

Samling 4: En digital dag

Gjennom OsloMets læringsplattform får studentene tilgang til pedagogiske verktøy og digitale læringsressurser som stimulerer til studentaktiv læring og samarbeid.

Arbeidskrav kan være ulike former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst. Dette må studentene avtale med emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

I denne videreutdanningen må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Etter første samling gjennomføres organisatorisk risikovurdering sammen med leder og verneombud på eget- eller annet arbeidssted. Skriftlig innlevering, individuelt eller i gruppe, med omfang: 1000 ord (+/- 20 prosent). Muntlig presentasjon i digitale grupperom i påfølgende samling. Muntlig tilbakemelding på fremlegget fra medstudent(er).
2. Gjennomført praktiske ferdighetsøvelser i tredje samling.
3. Refleksjonsnotat knyttet til praktiske ferdighetsøvelser, med omfang: 500 ord (+/- 20 prosent). Fremlegg for medstudenter i digitale grupperom i påfølgende samling.
4. Minimum 80 prosent deltakelse i timeplanfestet undervisning, ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid.

Én ukes skriftlig avsluttende hjemmeeksamen i grupper på 2-3 studenter. Omfang: 3000 ord (+/- 20 prosent).

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til ikke bestått har studentene anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått-Ikke bestått.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjennomføres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.