Bildeteori for fotojournalister

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for bilders egenskaper som medium. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere mediebilder med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at studiet har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Dersom ledige plasser, kan emnet lyses ut som enkeltemne. Opptakskrav for enkeltemnesøkere er:

To års høyere utdanning i journalistikk eller mediefag, eller generell studiekompetanse og to års dokumentert redaksjonelt journalistisk arbeid.

Kunnskaper

Studenten har grunnleggende kunnskaper om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• menneskelig visuell adferd
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst

• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og for konsekvenser dette har for bilders form
• etablert en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for journalistisk yrkesetikk
• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet om spørsmål knyttet til samtidsbilder og hvordan de kan tolkes

Emnet er inndelt i fire delemner:

1. Persepsjon og bildeform
2. Kommunikasjonsteori og semiotikk. Bildeanalyse.
3. Perspektiv, lys og kroppsspråk
4. Bilde, virkelighet og fotografisk journalistikk.

Til hvert delemne hører en skriftlig oppgave og to samlingsdager. Oppgaven leveres før de tilhørende samlingsdagene. Studentene skal også evaluere to medstudenters oppgaver både muntlig og skriftlig. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. Det blir også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke finnes i bokform.

Til hvert av de fire delemnene er det to arbeidskrav:

• Delemneoppgave, inkludert evaluering av to medstudenters delemneoppgaver
• Deltakelse i 2 samlingsdager

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fraværet kompenseres med tilleggsoppgaver uansett grunnen til fraværet.

Faglærer vurderer hver emnedel for seg. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent. Alle de totalt åtte arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: ca 10 sider.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved skriftlig eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene