Bevegelse, funksjon og undersøkelse

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan prinsippene for fysisk aktivitet og trening i fysioterapiintervensjoner (B)
• kan beskrive anatomiske, biomekaniske og fysiologiske prinsipper for bevegelse (B)
• kjenner til noen teorier om normal motorisk kontroll og læring (B)
• kan knytte utfallsmål i standardiserte tester i fysioterapeutens funksjonsundersøkelse til vitenskapelige kriterier for kvalitet (FU)
• kan beskrive en modell for klinisk resonnement(FU)
• kan redegjøre for sammenhengen mellom de ulike elementene i funksjonsundersøkelsen FU)

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle, begrunne og demonstrere intervensjoner med fysisk aktivitet eller trening (B)
• kan planlegge trenings- og bevegelsesgrupper med bakgrunn i pedagogisk teori om undervisning og veiledning (B)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere trenings- og bevegelsesgrupper med medstudenter (B)
• kan reflektere over egne bevegelseserfaringer (B)
• kan anvende anatomiske og biomekaniske kunnskaper i funksjonsundersøkelsen (FU)
• kan anvende sentrale begreper i observasjon og beskrivelse av bevegelse (FU)
• kan identifisere, beskrive og analysere funksjon (FU)
• kan gjennomføre funksjonsundersøkelser på medstudent og pasient, inkludert anamnese og anvendelse av manuelle grep og fatninger (FU)
• kan begrunne valg av og utføre vevs- og funksjonsspesifikke undersøkelser og tester samt tolke funnene fra disse (FU)
• kan anvende det teoretiske rammeverket i ICF for å systematisere fysioterapiundersøkelser og resultater (FU)
• kan skriftlig gjøre rede for en funksjonsundersøkelse med faglig vurdering (FU)
• kan vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent (FU)

Generell kompetanse*

Studenten

• kan tilegne seg kunnskap gjennom å søke opp og lese forskningsartikler
• kan anvende en systematisk metode for datainnsamling til et prosjekt
• kan planlegge, gjennomføre og formidle et prosjekt
• kan kommunisere og samarbeide i gruppe
• kan identifisere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i ekstern praksis

* Læringsmålene er generelle og nettopp derfor ikke delt i B og FU.

Emnet er delt i to adskilte fagenheter: Bevegelse (B) og Funksjon og undersøkelse (FU ), men det er én eksamen hvor alle læringsutbytter kan testes.

Fagenhet bevegelse

Bevegelse er et sentralt begrep i fysioterapeuters arbeid. Fokus i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om fysisk aktivitet og utvikling av treningsintervensjoner, både individuelt og i gruppe, med bakgrunn i fysiologiske, anatomiske, biomekaniske og fenomenologiske perspektiver på bevegelse.

Fagenhet funksjon og undersøkelse

Denne fagenheten fokuserer på undersøkelser som benyttes av fysioterapeuter for å vurdere funksjon og funksjonshemming hos pasienter med plager knyttet til bevegelsesapparatet og i hovedsak ved muskel- og skjelettlidelser. Funksjonsundersøkelsen i denne enheten inkluderer anamnese, generelle og lokale undersøkelser. Funn fra undersøkelsen legges til grunn for å bestemme pasientens funksjonsdiagnose, som er grunnlaget for å planlegge fysioterapitiltak og oppfølgende evaluering. «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF), Verdens helseorganisasjons (WHO) angir helserelaterte domener for funksjon: kroppsfunksjon og -struktur, aktivitet og deltagelse og i tillegg to kontekstuelle faktorer: miljøfaktorer og personlige faktorer.

Praksis

Innhold: Hel eller delvis funksjonsundersøkelse.

Varighet: Minimum tolv timer i løpet av en uke på selvvalgt fysikalsk institutt.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Praksisveileder dokumenterer tilstedeværelse.

Organisering av undervisningen i fagenheten Bevegelse ( B ) legger opp til varierte arbeidsformer som veksler mellom ressursforelesninger, seminarer, ferdighetstrening i gymsal, selvstudier og skriftlig arbeid med presentasjon i gruppe.

Organisering av undervisningen i fagenheten Funksjon og undersøkelse (FU) legger til rette for introduksjonsforelesninger i plenum som etterfølges av ferdighetstrening i klasserom med benker i mindre grupper. Studentene får også anledning til å prøve seg i terapeutrollen i ekstern praksis og i forhold til personer med muskel- og skjelettlidelser på den såkalte «pasientdagen» på høyskolen.

Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens mappe, se «Vurdering». Det forventes stor grad egenaktivitet i ferdighetstrening og gjennom selvstudier av pensumlitteratur for å tilegne seg læringsutbyttene på et tilfredsstillende nivå.

Mappe med 3 skriftlige arbeidsoppgaver à ca. 700-2500 ord.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves

1. minimum 90 prosent tilstedeværelse i pasientrelatert praksis
2. minimum 80 prosent tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger og andre former for introduksjoner, ferdighetstrening, forelesninger og gruppepresentasjoner

For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være godkjent. Praksis må være bestått.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 prosent vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer.

Pensumliste

Bahr, R., Karlsson, J. & Helsedirektoratet. (2015). Aktivitetshåndboken : fysisk aktivitet i forebygging og behandling (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-2, 6-8] [77 sider]

Bunkan, B. H. (2008). Kropp, respirasjon og kroppsbilde: teori og helsefremmende behandling . Oslo: Gyldendal akademisk. [s. 50-64, 77-102, 116-134] [57 sider]

Butler, D. S. & Moseley, L. (2013). Explain pain . Adelaide: Noigroup Publ. [Kap. 1-4] [45 sider]

Garber, C. E., Blissmer, B., Deschenes, M., Franklin, B. A., Lamonte, M., Lee, I., . . . Swain, D. (2011). Quantity and Quality of Exercise for Developing and Maintaining Cardiorespiratory, Musculoskeletal, and Neuromotor Fitness in Apparently Healthy Adults: Guidance for Prescribing Exercise. Med. Sci. Sports Exerc., 43 (7), 1334-1359. doi: 10.1249/MSS.0b013e318213fefb [25 sider]

Jamtvedt, G., Hagen, K. B. & Bjørndal, A. (2015). Kunnskapsbasert fysioterapi : metoder og arbeidsmåter (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4] [5 sider]

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . Oslo: Abstrakt. [Kap. 2-5] [62 sider]

Kaltenborn, F. M. & Evjenth, O. (2011). Manual mobilization of the joints: joint examination and basic treatment, Vol. I, The extremities . Oslo: Norli. [Kap. 1- 4] [60 sider]

Kissow, A.-M., Lisby, H. & Læssøe, U. (2011). Bevægelse: en grundbog . København: Munksgaard. [Kap. 1- 17] [186 sider]

Levangie, P. K. & Norkin, C. C. (2011). Joint structure and function: a comprehensive analysis . Philadelphia: F.A. Davis Co. [Kap. 1-3, 13-14] [200 sider.]

Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P. E., Rønnestad, B. R. & Wisnes, A. R. (2010). Styrketrening: i teori og praksis . Oslo: Gyldendal undervisning. [Kap. 1-3, 5-8, 12, 18-19] [222 sider]

Ringvold, M. L. T. & Svensen, A. R. (2014). Første skritt: undersøkelsesmetoder for fysioterapeuter . Bergen: Fagbokforl. [286 sider]

Ringvold, M. L. T. & Svensen, A. R. (2013). Implementing cognitive behavioural approach in student's clinical practice: Third-year physiotherapy student's experiences. European Journal of Physiotherapy, 2013, Vol. 15(3), p. 160-165, 15 (3), 160-165. doi: 10.3109/21679169.2013.824504

Ruyter, K. W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2] [29 sider]

Shumway-Cook, A. & Woollacott, M. H. (2012). Motor control: translating research into clinical practice . Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. [Kap. 7, 12] [65 sider]

Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8] [26 sider]

World Health Organization. (2006). ICF : Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. [10 sider]

Østerås, H. & Stensdotter, A.-K. (2011). Medisinsk treningslære (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3-4] [45 sider]

I tillegg kommer selvvalgt litteratur gjennom systematiske søk samt noe utvalgte artikler.

(Pensumliste ajour: 26.05.2016, biblioteket P48/ez.)