Digital helse og hjemmeoppfølging

Formålet med emnet er å gi studentene kunnskap om sentrale begreper, utfordringer og muligheter innen digital helse for personer med behov for støtte i hverdagen, samt pasienter med kronisk sykdom i hjemmebaserte tjenester og rehabilitering.

Digitale helsetjenester omfatter flere komplekse teknologiske løsninger, som bærbar teknologi (wearables), applikasjoner og beslutningsstøttesystemer, for å støtte både helsepersonell i deres arbeid og pasienters behov. Slike løsninger kan inngå i blant annet smarthus, mobile plattformer, intelligente systemer og sosiale nettverk.

Digitale helseløsninger kan generere store mengder data gjennom bruk av plattformer, algoritmer og kunstig intelligens (KI). Dette gir grunnlag for samskaping av nye digitale tjenester. I tillegg kan KI-baserte løsninger bidra til persontilpassede kliniske beslutninger, mer prediktive helsetjenester og forbedret livskvalitet for pasienter i hjemmet.

Emnet legger særlig vekt på pasientens behov og hvordan digitale helsetjenester kan utvikles i samarbeid mellom ulike aktører, som helsepersonell, brukere/pasienter og representanter fra næringslivet, i en praksisnær kontekst.

Studentene vil også lære hvordan digitale helsetjenester kan bidra til kostnadsreduksjon og utvikling av innovative og bærekraftige tjenester. Etiske og regulatoriske problemstillinger knyttet til digital helse vil bli diskutert.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i assisterende teknologi i helse.

Emnet tilbys også som enkeltemne, med forbehold om at det er ledig plass. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, økonomi, psykologi, pedagogikk, design, informatikk eller ingeniørfag.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte sentrale begreper og den nyeste utvikling innen digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og i hjemmebasert rehabilitering
• kan drøfte og vurdere praktiske eksempler med digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og i hjemmebasert rehabilitering
• kan drøfte potensialet for å innføre persontilpassede løsninger og vurdere forventet nytte i lys av evidens og klinisk praksis
• kan analysere utfordringer og muligheter knyttet til samskaping av digitale helsetjenester

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og analysere ulike typer digitale helsetjenester og deres utfordringer og muligheter sett fra ulike aktørers perspektiv (for eksempel pasienter, helsepersonell og næringsliv)
• kan drøfte ulike typer digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og hjemmebasert rehabilitering
• kan formidle ulike perspektiver, utfordringer og muligheter knyttet til digitale helsetjenester og samskaping i tverrfaglige sammenhenger
• kan vurdere tilgjengelighet og anvendelse av KI-baserte persontilpassede løsninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til samskaping av digitale helsetjenester for egenmestring og oppfølging ved kronisk sykdom og hjemmebasert rehabilitering i en tverrfaglig kontekst
• kan drøfte potensialet for KI-baserte persontilpassede løsninger innen digital helse

Emnet benytter varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, workshops, selvstendig gruppearbeid, gruppepresentasjoner og selvstudier.

Undervisningen er organisert i samlinger på 3-4 dager. Mellom samlingene arbeider studentene i grupper med en skriftlig oppgave som presenteres i den avsluttende samlingen. Studentene velger oppgave fra et utvalg av temaer som presenteres i første samling.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Muntlig presentasjon i gruppe, inntil 30 minutter.

Dersom undervisningen gjennomføres på engelsk, må presentasjonen holdes på engelsk.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over én uke, inntil 3000 ord.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

Ingen.