Medier, makt og samfunn

Studentene skal tilegne seg kunnskap om medienes makt og samfunnsrolle. De vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold og medierepresentasjon. Emnet legger også vekt på medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning

• Har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle

• Har innsikt i medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi

• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i offentligheten

• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger 

• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering   

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over maktstrukturer i mediene og samfunnet

• Har innsikt i mediefaglige teorier

Arbeidsformene veksler melloom forelesninger, seminarer og gruppearbeid, samt individuell oppgaveløsning og lesing av pensum.

Undervisningen foregår fysisk på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1 er en gruppeoppgave der studentene skal debattere et gitt medievitenskapelig tema. Formålet med oppgaven er å sette seg inn i en faglig problemstilling og bruke pensum og relevante eksempler for å drøfte denne. Arbeidet skal inneholde en kortfattet muntlig presentasjon etterfulgt av en debatt som varer ca. 20 minutter. Alle medlemmene i gruppen vil få samme vurdering.

Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet består av en journalistisk produksjon i form av en kortfattet forklaringsvideo (explainer) hvor studenten presenterer et medievitenskapelig tema eller begrep. Formålet med oppgaven er å få dybdeinnsikt i et sentralt tema knyttet til journalistikk og medienes makt i samfunnet gjennom praktisk journalistisk arbeid.

Dersom arbeidskrav 2 ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Arbeidskrav 3: For å sikre studentenes læringsutbytte er det er obligatorisk å delta på 80 prosent av undervisningen. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Mer informasjon om innhold og tidsfrister for arbeidskravene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom studentene ikke gjennomfører arbeidskrav på grunn av sykdom eller annen tvingende grunn, kan faglærer gjøre en individuell vurdering basert på en kompensasjonsoppgave.

Skoleeksamen på 6 timer

Følgende hjelpemidler er tillatt: Pensumlitteratur, notater og forelesningspresentasjoner. Bruk av disse hjelpemidlene er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.