Gravejournalistens undersøkende metoder

Dette er et felles introduksjonsemne til undersøkende metoder, hvor studentene skal opparbeide seg en grunnleggende forståelse av gravejournalistikkens samfunnsrolle i den norske velferdsstaten og de mest grunnleggende metodene for gravejournalistikk.

Undervisningsspråk er norsk. 

Emnet JB2210 Redaksjonspraksis må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene skal få kunnskap om

• den undersøkende journalistikkens samfunnsrolle.
• ulike digitale verktøy for å hente inn, behandle og analysere relevante data.
• faktasjekk, kildekritikk, (digitalt) kildevern, innsynsrett, relevante lovverk og tilsvar/samtidig imøtegåelse i undersøkende journalistikk.
• hvordan man organiserer en frilansøkonomi og enkeltpersonfortak som undersøkende journalist.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre kildekritiske vurderinger og utøve kildevern.
• gjøre avanserte søk for å hente inn kompleks informasjon fra offentlige tilgjengelige databaser og registre.
• skaffe seg innsyn og klage på avslag.
• behandle informasjon systematisk, faktasjekke den og formidle den journalistisk i et klart og enkelt format.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over gravejournalistikkens samfunnsrolle i den norske velferdsstaten.

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger, seminarundervisning og praktiske øvelser i undersøkende metoder. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver.

Emnet har fire læringsmapper:

• Mappelevering 1: Benytte innsynsretten og eventuelt klage på avslag (valgfri sak).
• Mappelevering 2: Fremskaff all informasjon du kan om en offentlig person (adresse, alder, status (CV), inntekt, eiendom, eierskapsinteresser, aksjer, verv, nettverk etc.) gjennom bruk av journalistiske metoder.
• Mappelevering 3: Gå sammen i små grupper og design et undersøkende prosjekt med en problemstilling og to hypoteser.

Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger innen gitte frister, mister retten til å få tilbakemelding.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig gruppepresentasjon av gravesak

Jobb sammen i grupper på fire-fem studenter. Finn en gravesak i pressen dere mener oppfyller pressens samfunnsrolle som vaktbikkje. Presenter saken for resten av klassen. Varighet: Inntil 20 minutter.

Formålet med arbeidskravet er å studere og analysere hvordan gravejournalister jobber.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Arbeidskrav 2: Generell obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær over 20 % mister studenten retten til å gå opp til eksamen. I enkelte tilfeller kan faglæreren gjøre en individuell vurdering av om en kompensasjonsoppgave er mulig, for eksempel ved å levere inn et alternativt arbeidskrav.

Formålet med tilstedeværelseskravet er at studenten da får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som ikke kan tilegnes kun ved å lese pensum og/eller ta eksamen.

Eksamen er en individuell mappeeksamen bestående av alle mappeinnleveringene fra undervisningen. Det gis samlet karakter på eksamen.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved strykkarakter levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.