Journalistikk i de globale krisenes tid

Vi lever i en tid preget av komplekse, sammenvevde globale kriser - knyttet til faktorer som klima, migrasjon, pandemier, krig og geopolitikk. I en slik virkelighet er etterrettelig, dyptgående og kritisk journalistikk avgjørende for å gjøre både krisene og mulige løsninger forståelige for et bredt publikum. For å oppfylle samfunnsoppdraget trenger journalister solid innsikt i samspillet mellom krisene og en forståelse av hvordan mennesker verden over arbeider for å håndtere dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn
• har innsikt i konstruktiv journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research knyttet til komplekse problemstillinger
• kan produsere en reportasje om slike komplekse problemstillinger
• kan bruke relevant teori i et journalistisk arbeid
• kan pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse knyttet til hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid i form av en større reportasje som gjør et komplekst tema forståelig for et bredt publikum

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Praktisk journalistisk arbeid, alene eller i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise utenlands.
• Muntlig presentasjon.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1 (individuelt): Studenten skal presentere en idé for gruppen sin. Omfang: 2-3 sider.

Arbeidskrav 2 (individuelt): Du skal produsere en fagtekst der du eksplisitt knytter reportasjeideen din opp mot et aspekt ved globalisering. Omfang: Ca. 4 sider.

Arbeidskrav 3 (individuelt): Du skal levere detaljerte planer for gjennomføringen av reportasjen din, inkludert vinkling, kildetilfang, reportasjearenaer, mulige etiske og sikkerhetsrelaterte problemstillinger. Omfang: 4-6 sider.

Arbeidskrav 4 (gruppe): Dere skal i fellesskap gjennomføre et todagers pensumseminar.

Arbeidskrav 5: Generell obligatorisk tilstedeværelse. Det kreves minimum 75 % tilstedeværelse på forelesninger, gruppemøter, pensumseminar og gjennomgang. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. Ved høyere fravær kan emneansvarlig gjøre en individuell vurdering av om kompensasjonsoppgave er mulig.

Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk samt å sikre at studentene når læringsmålene. Arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, eller ikke leveres innen avtalt frist, kan emneansvarlig vurdere om kompensasjon er mulig.

Eksamen er en individuell hjemmeeksamen som består av en reportasje og et refleksjonsnotat som leveres samlet.

En reportasje: Reportasjen skal være knyttet til emnets tematikk (på selvvalgt medieplattform, dvs. skrift, lyd eller video, eller en kombinasjon av disse). Studenter lager reportasjen i løpet av emnet. Studentene kan jobbe enten individuelt eller sammen i par på selve reportasjen, men den leveres individuelt til eksamen.

I praktiske oppgaver vil omvanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Et individuelt refleksjonsnotat: Refleksjonsnotatet, som skal være knyttet til reportasjen, skal være på 6-8 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, injeavstand: 1,5.

Ved stryk kan studenten levere en omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A - F

Det benyttes to sensorer til sensurering av alle besvarelsene.