Begynneropplæring 2 - Begynneropplæring i matematikkdidaktikk

I emnet begynneropplæring i matematikkdidaktikk vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen i matematikk best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

•Tre sentrale temaer i emnet er:

•Lekende og utforskende læring i matematikk

•Motivasjon og mestring

•Tilpassa opplæring og vurdering

Begynneropplæring 2 er det andre av tre emner i Begynneropplæring (45 stp.) på syklus 2.

For å velge Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 kreves fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap i matematikkdidaktisk forskning med relevans for begynneropplæring
• har inngående kunnskap om lekende og utforskende tilnærminger til matematikk i begynneropplæringen
• har fordypet innsikt i vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori knyttet til ulike analoge og digitale læringsressurser
• har inngående kunnskap om digitalisering i matematikkfaget i et skole- og samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og lede ulike lekende og utforskende arbeidsprosesser i matematikk i begynneropplæringen i en mangfoldig skole
• kan analysere og kritisk vurdere læringsressurser med relevans for matematikkfaget
• kan trekke inn matematikkfaglige dimensjoner i en tverrfaglig sammenheng, for eksempel i arbeid med bildebøker
• kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte
• kan gi læringsfremmende tilbakemeldinger som ivaretar elevenes behov

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og argumentere for ulike lekende og utforskende arbeidsprosesser i matematikk i begynneropplæringen med vekt på elevmedvirkning
• kan reflektere rundt motivasjon, tilpassa opplæring og vurdering i matematikk i et mangfoldig klasserom
• kan reflektere over matematiske perspektiver i begynneropplæringen på ulike arenaer på skolen, i hverdagen, ute og inne

• Lekende og utforskende tilnærminger til matematikk i begynneropplæringen med vekt på elevmedvirkning
• Faglig tilrettelegging og ulike vurderingspraksiser i matematikk
• Kritisk analyse og vurdering av læringsressurser i matematikk
• Lærerens tilrettelegging og klasseledelse for matematikk i begynneropplæringen i et mangfoldig klasserom
• Digitalisering og kunstig intelligens i skole og utdanning

Arbeidsmåtene i emnet er praksisnære og vil i hovedsak være i form av forelesninger, studentaktive arbeidsformer og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. I dette emnet knytter det seg oppgaver som å kartlegge, planlegge og analysere, deltakelse i praktisk-metodiske aktiviteter og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i undervisningen.

Formålet med arbeidskravene er å kople de teoretiske perspektivene til praksis i skolen, samt utvikle et kritisk blikk på vitenskapelige tekster. Organiseringen er varierende i grupper og i seminarer for å utvikle evnen til å jobbe i profesjonelle fellesskap.

Arbeidskrav:

• Et todelt arbeidskrav: Først gruppevis kartlegging i matematikk av elev i praksis. Deretter gruppevis rollespill av utviklingssamtale basert på kartleggingen. Omfang 15 minutter + 5 minutter tilbakemelding per gruppe.
• Et todelt arbeidskrav i gruppe: Først planlegging og gjennomføring av et matematikkdidaktisk lekbasert undervisningsopplegg i praksisperioden. Deretter, etter praksisperioden leveres en tekst med vurdering av undervisningsopplegget, med kopling til aktuell teori og forskning. Omfang 1500 ord +/-10 %, med analyse og drøfting av elevarbeider.
• Gruppevis analyse og vurdering av analoge læringsressurser i matematikk for begynneropplæringen. Muntlig framlegg som for eksempel en utdanningsmesse samt skriftlig framstilling. Omfang: om lag 10 minutter pr. gruppe på muntlig del og skriftlig framstilling, omfang 1 A4-ark.
• Aktiv deltakelse på to seminarer knyttet til kritisk lesing av pensumtekster. Studenter skal individuelt muntlig drøfte pensumartikler på ca. 5 minutter, som skal danne grunnlag for videre diskusjon i seminaret.

Nærmere retningslinjer for arbeidskrav gis i undervisningsplanen.

MERKNAD!

For studenter på programmet master i skolerettet utdanningsvitenskap må de i tillegg gjennomføre følgende arbeidskrav: Et todelt arbeidskrav knyttet til masterskisse:

• Levere en skisse av et mastertema med problemstilling og aktuell faglitteratur for masteroppgaven (1500 ord). Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
• Deltakelse på masteroppgaveseminar der skissene presenteres

Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 70 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Ved fravær over 30 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til deltakelse.

Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter med en forberedt og en uforberedt del.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Egne notater etter nærmere retningslinjer

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.