Kroppsøving 1, emne 1

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 1.-7. trinn i grunnskolen. Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens danning og helhetlige utvikling, står sentralt.

Undervisningen i faget er integrert, forskningsbasert og profesjonsorientert. Faget skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, og samtidig faglig og tverrfaglig kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Kroppsøving 1, emne 1 er det første av to emner i Kroppsøving (60 stp.) på syklus 1.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets læreplan, egenart og legitimering samt forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever på trinn 1-7
• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering i kroppsøving på trinn 1-7
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans i barne- og ungdomskulturen både nasjonalt og internasjonalt.
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven på trinn 1-7
• har grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon relevant for ulike bevegelsesaktiviteter
• har grunnleggende kunnskap om dannelsesperspektivet
• har kunnskap om kropp og bevegelse i et samfunns- og kulturperspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede gjennom leik og varierte bevegelsesaktiviteter i ulike læringsmiljø
• kan vurdere elevenes kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan vurdere elevens kompetanse med utgangspunkt i vurdering for læring
• kan vurdere risiko og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og naturmiljø
• kan gi svømmeopplæring på 1.-7. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann, både inne og ute
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen varierte bevegelsesaktiviteter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens danning
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Emnet fokuserer på å utvikle studentenes kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere variert og inkluderende undervisning i kroppsøving for elever på 1.-7. trinn. Gjennom teoretisk og praktisk undervisning skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan kroppsøving kan fremme elevenes kroppslige læring, bevegelsesglede og positive selvforståelse. Undervisningen legger vekt på å styrke studentenes profesjonsidentitet og deres evne til å arbeide med mangfold og forskjellighet i skolen.

Studentene skal utvikle fagdidaktisk kompetanse i kroppsøvingsfaget, og lære å analysere læreplanens intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaringer med å støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. De skal også lære å tilpasse undervisningen til elevenes ulike forutsetninger og behov, og utvikle evnen til å gi læringsfremmende tilbakemeldinger som støtter elevenes utvikling. I tillegg skal studentene reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet, og hvordan faget kan bidra til elevenes helhetlige danning.

I et samfunn som preges av raske endringer, er det viktig at studentene utvikler refleksjonsevne, samarbeidsferdigheter og en holdning preget av kontinuerlig profesjonsutvikling. Emnet gir studentene innsikt i barns og unges fysiske og motoriske utvikling, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å støtte elevers læring og mestring i kroppsøving. I emnet introduseres studentene for relevante teorier og sentrale begreper innen motorisk læring, lek og øving. Dette danner grunnlaget for å planlegge og tilrettelegge for kroppslig læring og bevegelsesglede i ulike læringsmiljøer.

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer og foregår på flere læringsarenaer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene.

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. I emnet legges det til rette for å skape sammenheng mellom undervisning og læringsaktiviteter på campus og i praksisskole.

Estetiske arbeidsmåter i kroppsøving handler om å fremme opplevelse, uttrykk og refleksjon gjennom skapende prosesser. Studentene utvikler kreativitet ved å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, og får samtidig erfaring med hvordan de kan legge til rette for at elever utforsker og lærer gjennom estetiske prosesser. Studentene får erfaring med å bruke digitale verktøy som er relevante i kroppsøvingsfaget.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på oppgaven er 5000 ord +/- 10 % + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven skal skrives i par innad i praksisgruppen.

Obligatoriske aktiviteter

• Gjennomføre to friluftslivsturer med overnatting til ulike årstider. Ved fravær må studenten ta igjen tapt undervisning enten med en annen klasse samme semester eller neste studieår.
• Livredningsprøve. Godkjent livredningsprøve dokumenteres med kompetansebevis. Ved ikke godkjent prøve har studenten krav på ett nytt forsøk i samme semester.

Det er i tillegg krav til at studenten gjennomfører flerfaglige/tverrfaglige aktiviteter:

For studenter på andre studieår/fjerde semester:

• Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

For studenter på tredje studieår/sjette semester:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.

• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Eksamen består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes likt i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1:

Skriftlig individuell eksamen under tilsyn, 4 timer.

Deleksamen 2:

Praktisk-metodisk individuell eksamen med omfang på ca. 30 minutter. Forberedelsestid: 24 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Ingen hjelpemidler tillatt.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1 vurderes av to interne sensorer.

Deleksamen 2 vurderes av intern og ekstern sensor.

Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.