RLE 1, emne 2

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, filosofi, filosofi i skolen, nyreligiøsitet, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme og etikk. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Studentene lærer om filosofi og filosofisk samtale og øves i å gjennomføre etisk reflekterende undervisning, blant annet med henblikk på å håndtere konflikter og utfordringer med betydning for elever, skole og samfunn.

RLE 1, emne 2 er det andre av tre emner i RLE (60 stp.) på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, filosofi, filosofi i skolen, nyreligiøsitet, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme og etikk. I tråd med vektleggingen på skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der en særlig ser på arbeidet i skolen med tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenligninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøvelse.

I forbindelse med praksis skal studenten særlig arbeide med å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg, dialog med og mellom barn og ungdom og med utvikling av en tolerant lærings- og klasseromkultur.

Studentene skal bli kjent med sentral forskning i fagets didaktikk og i relevante fagemner, særlig i spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk, og med de kulturelle forhold som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres. Digitale perspektiver inngår også.

I emnet benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til selvstendig skrivearbeid, studentbidrag, blant annet trening i å gi underveisvurdering og hverandrevurdering.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Deltakelse i fagdidaktiske verksteder. Det er krav om deltakelse i verkstedene fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedene kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, må det gjøres en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en akademisk tekst på 400 ord +/- 10 % fra besøket. Vurderes som godkjent/ikke godkjent.
• Innlevering av fagdidaktisk bidrag i gruppe på 3-5 studenter. Innhold, form og omfang avklares av faglærer i samråd med emneansvarlig og nærmere beskrivelser av innholdskrav gis i starten av semesteret.

Obligatoriske aktiviteter

Det er krav om obligatorisk deltakelse på fagovergripende tema/tverrfaglige aktivitet:

For studenter på andre studieår/fjerde semester:

• Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

For studenter på tredje studieår/sjette semester:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.

• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.