Samfunnsfag 1, emne 1

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 5-10.

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser. Studentene tilegner seg kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan bruk av ulike påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet. Samfunnsfagsstudiet tydeliggjør at vi ikke kun er historieskapte, men også historieskapende. I faget tilegner studentene seg kunnskap om fortiden og fortolkning av historiske prosesser, men vi vektlegger samtidig at individet og kollektivet også former framtiden.

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale, og studentene øver opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om, og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle, for enkeltindivid og samfunn, tillegges også vekt.

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Samfunnsfag 1, emne 1 er det første av to emner i samfunnsfag (60 stp.) på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om samfunnsfagets styringsdokumenter i et nåtidig og historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av digitale ressurser og kunstig intelligens i samfunnsfagundervisningen, samt barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om samarbeid og konflikt knyttet til globalisering, migrasjon, levekår og ulike dimensjoner av bærekraftig utvikling
• har kunnskap om institusjoner og strukturer i det internasjonale samfunnet
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om ulike former for mangfold, sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfag i planlegging og gjennomføring av undervisning, inkludert gjennom bruk av digitale ressurser og kunstig intelligens
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i samfunnsfag med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne fram til og vurdere ulike typer kilder til bruk i undervisning
• kan fremme handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål og kontroversielle tema

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over historiske perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
• kan legge til rette for demokratiske læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag, inkludert digitale ressurser og kunstig intelligens

Emnet gir en grunnleggende innføring i samfunnsfagets hovedområder (geografi, historie, samfunnskunnskap) og samfunnsfagdidaktikk. Studentene får innblikk i lange historiske linjer i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Videre gir emnet innsikt i sentrale nøkkelbegreper og fagdidaktiske problemstillinger.

Samfunnsfaget kan kun forstås i et globalt perspektiv. Ingen av de sentrale temaene i faget - mangfold, likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling - kan begrenses til nasjonale rammer. Samfunnsfaget tilstreber derfor å synliggjøre sammenhenger mellom det lokale, regionale, nasjonale og det globale. Emnet tar også for seg sentrale samfunnsfaglige problemstillinger i det norske samfunnet og setter disse inn i en global sammenheng. Studentene får innsikt i samspillet mellom individ og samfunn, og mellom mennesker og natur.

Undervisningen er variert med forelesninger, seminarer, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, estetiske arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg. Vi legger også opp til å bruke lokalmiljøet som ressurs, med museumsbesøk og ekskursjoner. Samfunnsfaget legger vekt på studentaktivitet og profesjonsrettet undervisning.

Studentene blir kjent med ulike metoder for innsamling, bearbeiding, tolking og formidling av fagstoff i samfunnsfag. Studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes læring av samfunnsfaglig innhold i skolen gjennom utforskende læringsaktiviteter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Praktisk-estetisk arbeidskrav: Studentene utformer to praktisk-estetiske arbeidskrav som f. eks. et storyline-produkt, en podkast eller en digital animasjon. Arbeidet gjøres i grupper på 3-5 studenter. Studentene skal i grupper gjennomføre et etterarbeid og presentere dette for faglærere og medstudenter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsmåter i arbeid med faginnhold og fagdidaktikk.
• Utvikling av undervisningsopplegg gjennom didaktisk analyse: Studentene utvikler, analyserer og diskuterer et undervisningsopplegg knyttet til ett eller flere av emnets undervisningstemaer og gjeldende læreplan. Undervisningsopplegget presenteres for medstudenter og faglærere. Arbeidet gjøres i grupper, på 3-5 studenter og presentasjonens omfang er 5-10 minutter. Gjeldende pensum anvendes aktivt. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige ferdigheter og fagdidaktiske refleksjon.
• Gruppepresentasjon av praksiserfaringer: Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av fag- og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjonen er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon kan danne grunnlaget for arbeidskravet individuell skriftlig fagtekst.
• Individuell skriftlig fagtekst: Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av pensum om et eller flere av emnets undervisningstemaer. Fagtekstens omfang er 3000 ord (+/-10 %) og kildehenvisninger er i tråd med APA-stilen. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes fagdidaktiske refleksjon og ferdigheter i akademisk skriving. Nærmere retningslinjer for oppgaven gis ved semesterstart.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse på ekskursjon: I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere endagsekskursjoner med obligatorisk deltakelse. Ekskursjonen(e) vil være knyttet til sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet. Eksempler på mulige ekskursjonsmål er Akerselvamuseet og institusjoner i regionen. Ekskursjonenes formål er å utvikle fagdidaktisk praktisk kunnskap gjennom bruk av læringsarenaer utenfor klasserommet
• Deltakelse på eksamensseminar: Deltakelse på eksamensseminar der studentene diskuterer og legger fram løsningsforslag i grupper.

Det er i tillegg krav til at studenten gjennomfører flerfaglige/tverrfaglige aktiviteter:

For studenter på andre studieår/fjerde semester:

• Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

For studenter på tredje studieår/sjette semester:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.
• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.