Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. Programplaner og emneplaner
  3. Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse

Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse

Emneplan

Engelsk emnenavn
The Knowledge Base in Assistive Technology in Health
Emnekode
MAATH4100
Omfang
10 stp.
Pensum
Pensum høst 2026 i Leganto
Timeplan
Timeplan i TP
Emnehistorikk
Emnehistorikk

Innledning

Emnet gir en grunnleggende introduksjon om assisterende teknologi i helse (ATH) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, både på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Begrepet ATH benevnes i Norden som ‘velferdsteknologi’ og rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Emnet handler om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. På systemnivå vektlegger emnet hvordan ATH bidrar til kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester, både i privat og offentlig sektor. Studenten lærer om modeller, teorier og etisk refleksjon for å forstå interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi i ulike kontekster. Studenten får dessuten et innblikk i teknologitrender og fremtidig teknologi i Norge og internasjonalt.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i assisterende teknologi i helse. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på andre masterspesialiseringer, med forbehold om at det er ledig plass.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan drøfte sentrale begreper innenfor feltet assisterende teknologi i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • kan gjøre rede for forskjellige typer assisterende teknologier
  • kan kritisk vurdere bruken av ulike typer assisterende teknologier i helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, og habiliterende arbeid
  • kan beskrive metoder, utfallsmål (subjektive og objektive) og teorier innenfor bevegelse- og aktivitetsanalyse
  • kan analysere interaksjon mellom menneske og maskin/teknologi med utgangspunkt i relevante teorier og modeller

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende behovsanalyser og brukerinvolvering i intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid
  • kan bruke egen fagbakgrunn inn i tverrfaglig samhandling med private og offentlige aktører som jobber med assisterende teknologier
  • kan gjennomføre et prosjektarbeid med fokus på assisterende teknologier

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere, begrunne og formidle etiske aspekter ved implementering av assisterende teknologier
  • kan kritisk vurdere og formidle faktorer som bidrar til å hemme eller fremme implementering av assisterende teknologier både på individ,system/tjenestenivå og i ulike kontekster
  • kan bidra til kunnskapsutvikling i samarbeid med brukere, tjenestene, forsknings- og utviklingsmiljøer og næringsliv knyttet til assisterende teknologier

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen er organisert i samlinger av 3-5 dager. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, bruk av digitale læringsressurser, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Studentene deltar i demonstrasjoner av teknologi for monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse og blir kjent med hvordan man kan gjennomføre slike undersøkelser.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen.

Vurdering og eksamen

Prosjekteksamen i grupper på to til fire studenter, i form av en skriftlig oppgave på inntil 4500 ord. Prosjektarbeidet strekker seg gjennom hele emnet.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til ikke bestått, har studentene anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått/ Ikke bestått.

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

Emneoverlapp

3 studiepoeng overlapp med VETEK6000 og 2 studiepoeng overlapp med VETEK6100.

Programplan

  • Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i Assisterende teknologi i helse (2026 HØST)
  • Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin (2025 HØST)
  • Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin (2026 HØST)
  • Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi (2026 HØST)
  • Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi (2024 HØST)
  • Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi (2025 HØST)

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • Linkedin
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansatteoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring