EN

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Emneplan

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning. For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
  • kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
  • kan kritisk vurdere forskningsartikler
  • kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
  • kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
  • kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
  • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning») med seminar på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger, og selvstudier. I seminarene inngår muntlig fremlegg, der studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter på sitt gruppearbeid og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Ingen

Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang: Inntil 2500 ord.

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på norsk.

Emnet er 100 % overlappende med MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPO4050, MAPSD4050, ABIO6050, KREFT6050, KREFT6200, KARD6050, VPSY6050, VPSYD6050, PSYD6050, HEL6050, BIT6000.

Programplan