Vitenskapsteori og forskningsmetode

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning.; For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

• Gjennomgå de digitale læringsressursene som tilhører emnet Kunnskapsbasert praksis, som inngår i RETHOS-utdanningene.

• https://oslomet.instructure.com/courses/8236

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
• kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
• kan kritisk vurdere forskningsartikler;
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger;

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet;

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning») med seminar på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger, og selvstudier. I seminarene inngår muntlig fremlegg, der studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter på sitt gruppearbeid og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Ingen

Individuell hjemmeeksamen (flervalgsoppgave), over 4 timer.

Eksamen gjennomføres på engelsk

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.;

To interne og to eksterne sensorer kontrollerer oppgavesettet. Hver besvarelse kontrolleres av én intern sensor.

Emnet er 100 % overlappende med MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPO4050, MAPSD4050, ABIO6050, KREFT6050, KREFT6200, KARD6050, VPSY6050, VPSYD6050, PSYD6050, HEL6050, BIT6000. ;