EN

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning. For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
  • kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
  • kan kritisk vurdere forskningsartikler
  • kan forstå valg av ulike kvalitative og kvantitative analysemetoder og kan tolke resultatene
  • kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
  • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning»).

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger, og selvstudier. I seminarene inngår muntlig fremlegg, der studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter på sitt gruppearbeid og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

De fysiske forelesningene blir gitt på norsk, for engelsktalende studenter legges det ut digitale forelesninger på engelsk. I gruppearbeid, hverandrevurdering osv. vil studentene bli delt i grupper etter språk. Mesteparten av pensum er på engelsk, men det finnes gode alternative pensumbøker på norsk.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Les en kvalitativ og en kvantitativ forskningsartikkel. Bruk den relevante CASP-sjekklisten for å kritisk vurdere hver artikkel. I sjekklistenes sammendrag av vurderingen skal de viktigste punktene fra den kritiske vurderingen av resultatenes gyldighet og nytteverdi inkluderes (200-300 ord per artikkel). Vurder de kritiske vurderingene til en medstudent (hverandrevurdering) (totalt 200-300 ord).

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (flervalgsoppgave), over 2 timer.

Eksamen gjennomføres på engelsk.

Klargjort kalkulator fra universitetet er eneste hjelpemiddel på eksamen.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser kontrolleres av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig i evaluering av oppgavesett og vurderingskriterier, minimum ved hver tredje ordinære eksamen.

10 studiepoeng overlapp med MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPO4050, MAPSD4050, ABIO6050, KREFT6050, KREFT6200, MABABI4200, ABIO6200, KARD6050, VPSY6050, VPSYD6050, PSYD6050, HEL6050, BIT6000 alle med navn Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.

10 studiepoeng overlapp med MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Programplan