Informasjons- og kulturinstitusjoner

Dette kurset vil ha et institusjonelt perspektiv med fokus særlig på arkiv, bibliotek og museer, de informasjonsformidlende profesjonenes framvekst, institusjonalisering og rolle.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap om informasjons- og kulturformidlende institusjoner, først og fremst arkiv og bibliotek, og disse institusjonenes verdigrunnlag og samfunnsmessige rolle
• har spesialisert kunnskap og forståelse av forholdet mellom institusjonstypene og hvordan dette forholdet påvirkes og endres av endringer i de informasjons- og kulturformidlende institusjonenes omgivelser - politiske, demografiske, kulturelle, teknologiske, framveksten av nye former for læring og opplevelse mv
• har inngående kunnskap om profesjonenes rolle og profesjonell praksis i de tre institusjonstypene
• har dyptgående kunnskap om relevante teorier fra samfunns- og organisasjonsvitenskap som for eksempel institusjonell teori og teorier og metoder for å verdsette og anslå nytten av informasjons- og kulturformidlende institusjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan beherske relevante teoretiske begrep og perspektiv som benyttes i forskningen på feltet for å analysere og forstå de aktuelle institusjonene, deres historie, utviklings- og endringsprosesser mv
• kan reflektere over forholdet mellom profesjonell praksis i arkiv og bibliotek
• har utviklet et kunnskapsgrunnlag med hensyn til empirisk feltkunnskap og med hensyn til teori og metoder som setter dem i stand til å designe og gjennomføre forskningsprosjekt om informasjons- og kulturformidlende institusjoner
• kan lede komplekse planleggingsprosesser med sikte på å kunne aktualisere arkivenes og bibliotekenes rolle i forhold til samfunnsmessige endringer

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å samarbeide på tvers av informasjonsfaglige spesialiseringer

Emnet organiseres som en serie av tre/fire samlinger over tre dager.

Ingen arbeidskrav.

Vurderingsform er todelt, en semesteroppgave og en individuell skriftlig 6-timers eksamen under tilsyn. Semesteroppgaven kan skrives individuelt, omfang skal da være på ca 15 sider, eller den kan skrives i gruppe av 2-3 studenter, omfanget skal da være på ca 20 sider.

De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Semesteroppgaven teller 50 prosent og eksamensbesvarelsen 50 prosent av den samlede og avsluttende vurdering av emnet. Delkarakterer oppgis på vitnemålet.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de(n) delene som ikke er bestått. Dersom semesteroppgaven gjøres som gruppe, må alle i gruppa framstille seg til ny/utsatt eksamen ved ikke bestått.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.