Litteraturformidling

Dette masteremnet tilbyr teoretisk fordypning i litteraturformidling gjennom tre samlinger som samlet retter søkelyset mot formidlingens hva, hvordan og hvorfor. Sentrale spørsmål er: Hva er det samfunnsmessige grunnlaget for å drive med formidling i ulike institusjonelle sammenhenger, hva er litteratur- og kulturformidlingens verdigrunnlag og hvordan foregår formidlingen?

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• har svært god innsikt i formidlingsteori, herunder retorikk og kommunikasjon
• har svært god innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og de estetiske, etiske og politiske problemstillingene forbundet med hva som formidles, hvordan, hvorfor og til hvem
• har svært god innsikt i hvordan litteratur og andre kulturuttrykk reflekterer over formidling
• har svært god innsikt i formidling til barn og unge
• har inngående kunnskap om litteraturformidlingens historiske og aktuelle verdigrunnlag
• har avansert kunnskaper om hvordan litteraturformidling praktiseres gjennom ulike sjangre
• har inngående kunnskap om ulike demokrati- og kulturforståelser
• har inngående kunnskap om formidlingens muligheter og betingelser i institusjoner som bibliotek, arkiv, forlag, og litteraturhus, samt i mindre etablerte institusjoner
• har inngående kunnskap om forholdet mellom demokrati og formidling, og kan vise til nasjonale og internasjonale eksempler

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksiser
• kan diskutere og reflektere over hva formidling er
• kan diskutere ulike sammenhenger mellom litterære og kulturelle uttrykk og politiske og kulturelle kontekster
• kan analysere og kritisk evaluere skriftlige og muntlige formidlingssjangre, med særlig vekt på vurdering av formidlingens kvalitet
• kan kritisk diskutere litteraturformidleres profesjonsetikk i ulike kontekster.

Undervisningsform er seminar, forelesninger og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med tre selvvalgte oppgaver innenfor kursets temaer.

En eller flere av oppgavene det arbeides med under samlingene, skal legges fram og diskuteres på siste samling. I tillegg får alle studenter som oppgave å være respondent for en av de andre studentenes presentasjoner. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer, før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform er mappe. Mappen består av to artikler hver på cirka åtte sider, og en rapport som inneholder vurdering av et formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønsket). Det gis ikke delkarakterer.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.