Arkiv, dokumentasjon og den digitale transformasjonen

Emnet tar seg for samfunnsmessige endringsprosesser som påvirker arkivfaglig praksis og teoriutvikling. Det settes søkelys på hvordan dokumentasjonspraksis og behovet av dokumentasjon påvirkes, og hvordan etablerte teoretiske begreper utfordres av institusjonelle og teknologiske forandringer. For eksempel vil bruk av plattformteknologi og fellesløsninger som muliggjør prosesser på tvers av organisasjons- og sektorgrenser påvirke ansvars- og arbeidsfordelingen innen fagfeltet og avgrensingen av arkiv og dokumentasjon. Såkalte disruptive teknologier, automatisering av virksomhets- og beslutningsprosesser og KI-genererte informasjonsobjekter forventes endre forutsetningene for dokumentasjonsprosessene, formene for dokumentasjon og dens tilgjengelighet.

Emnet vil gi ulike perspektiver på og en kritisk forholdningsmåte til begrep som digitalisering og digital transformasjon, behovet for dokumentasjon, dens rolle og funksjon i samfunnet, og dens materielle og konseptuelle manifestasjoner.

Undervisningsspråk er norsk/skandinaviske språk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om den arkivfaglige teoriutviklingen de seneste 10-årene.
• avansert kunnskap om de institusjonelle og teknologiske forhold som påvirker arkivfaglig praksis og teoriutvikling.
• spesialisert innsikt i endret dokumentasjonspraksis og endrede dokumentasjonsplikter ifølge digitaliseringen i en norsk kontekst.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og forholde seg kritisk til digitaliseringen, dens rolle i samfunnet og påvirkning på dokumentasjonspraksis.
• tolke og forstå sentrale arkivfaglige teoretiske begreper i lys av institusjonelle og teknologiske forandringer.
• bruke teoretiske tilnærminger i analyse av samfunnsmessige dokumentasjonsbehov.

Generell kompetanse

Studenten kan

• forstå og formidle samfunnsmessige behov av dokumentasjon.
• vurdere praktiske konsekvenser av forskjellige arkivfaglige teoretiske og begrepslige tilnærminger.
• kritisk reflektere over emnets tematikker og drøfte disse muntlig og skriftlig.

Undervisningen gjennomføres som ukentlig undervisning som finner sted ved fysisk fremmøte på campus.

Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner, samt selvstudier. Studentene forutsettes møte opp forberedte til undervisning og aktivt delta i gruppe- og plenumsdiskusjoner.

Oppfølging og veiledning gis underveis i forbindelse med seminarer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: en individuell skriftlig oppsummering av og refleksjon over de viktigste tankene og konklusjonene i en pensumtekst på 5 sider (+/- 10%, ekskl. forside, innholdsfortegnelse og referanseliste). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal fordype seg i og kritisk analysere og drøfte en akademisk tekst.
• Arbeidskrav 2: muntlig presentasjon av arbeidskrav 1 ca. 15 minutter, etterfølgt av diskusjon i plenum eller gruppe. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal kunne formidle innholdet i en pensumtekst og bidra til faglig diskusjon kring emnets tematikker.

Arbeidskravene kommenteres skriftlig eller muntlig av faglærer og må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist før studenten kan framstille seg til eksamen Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell semesteroppgave på 10 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A - F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 10 % eller minst 10 av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.