Kvalitetsvurdering i kulturlivet

Vi erfarer og vurderer kvaliteter og verdier ved kulturen vi er en del av hele tiden enten det er i profesjonell eller privat sammenheng. I emnet studeres og praktiseres kvalitetsvurderinger av litteratur og andre kunst- og kulturuttrykk i ulike sammenhenger. Samspillet mellom verket, konteksten og den som vurderer, er sentralt i emnet. Målet for emnet er å utvikle egen, profesjonell dømmekraft og et eget «blikk» for hvordan institusjonelle rammer legger føringer for kvalitets- og verdivurdering, hva som blir synlig og usynlig i kulturlivet. Gjennom øvelse, og diskusjon av egne og andres normer og kriterier i møte med konkrete verk, oppøves studentenes evne til å sette ord på egne erfaringer, utvikle kritisk tenkning og utøve godt skjønn. Gjennom teorier om dømmekraft og kvalitet utvikles et grunnlag for å forstå kvalitetsvurderingens betydning i kulturlivet. Eksempler som er relevante å studere i emnet er: museers utstillinger, bibliotekenes bokprat eller formidling på tik-tok, kulturrådets vurderinger for innkjøp eller støtte, avisers kunst- og litteraturkritikk, NRKs litteratur- og kunstprogrammer, festivaler, amatørkritikk, fan fiction, teateroppsetninger, eller kulturpolitiske dokumenter.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgene totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• solid kunnskap om skjønnsutøvelse og kvalitetsvurdering i kulturlivet.
• inngående forståelse av begreper som smak, verdi og kvalitet i en litteratur- og kulturturkontekst.
• inngående innsikt i samspillet mellom kulturpolitiske, estetiske og etiske problemstillinger knyttet til kvalitet og vurdering i samtidens kulturliv.
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering (betydningen, begrensningen og betingelsene) i institusjoner som for eksempel bibliotek, forlag, NRK, museer og teatre.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre selvstendige vurdering av litterære tekster og eller andre kulturuttrykk.
• kritisk diskutere kvalitetsvurdering i kultursektoren, både skriftlig og muntlig.
• skrive faglig og resonerende om kvalitetsvurdering i kulturlivet og formidle eget faglig arbeid muntlig.
• argumentere for for valg av relevant teori og selvstendig bruk av denne i sitt arbeide.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over egne og andres faglige arbeid.
• kan formidle faglige problemstillinger fra emnet på ulike nivå.
• har forståelse for og innsikt i kvalitetsvurderinger i kulturinstitusjoner.

Emnet er samlingsbasert og foregår på campus. Arbeidsformene er forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner og selvstudium. Oppfølging gis underveis og i forbindelse med veiledning og øvelser.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1. I arbeidskravet skal studentene presentere grunnideen i essayet de skal levere til eksamen. Presentasjonen er muntlig og varer 10-15 minutter. Tilbakemelding på presentasjonen skjer i plenum. Formålet med arbeidskravet er formidling av et fagstoff.

• Det er krav om obligatorisk oppmøte ved 2 av 3 samlinger. Kravet er begrunnet i emnets faglige aktiviteter og form: emnet er seminarbasert og i undervisningssituasjonen øver studentene praktisk på vurdering. Manglende oppmøte kan bli kompensert av muntlige eller skriftlige oppgaver gitt av emneansvarlig.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon 1 gang innen angitt frist.

Eksamen er individueli semesteroppgave i form av et essay på mellom 10 -12 sider som inneholder kvalitetsvurdering av en case fra kulturlivet.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon essayet til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A - F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 10 % eller minst 10 av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.