Masteroppgave mote og samfunn

Masteroppgaven er et større selvstendig arbeid som utforsker en spesifikk problemstilling med vekt på mote og motens rolle i samfunnet. Masteroppgaven skal bidra til å problematisere, drøfte og reflektere over mote i et samfunns- og fremtidsperspektiv.

Aktuell tematikk kan være: sosiale, politiske, økonomiske og industrielle system, knyttet til mote og bærekraft. Masteroppgaven gjennomføres som et avgrenset forskningsarbeid, med både en skriftlig og en praktisk komponent. Sentrale elementer som problemstilling, teori, metode, undersøkelse og drøfting inngår.

Studenten velger mellom to ulike eksamensformer. Eksamensform A passer for studenter som benytter en skapende praksisbasert tilnærming for å undersøke et tema gjennom mote- eller tekstildesign. Eksamensform B passer for studenter som anvender et samfunnsvitenskapelig perspektiv for å utforske aspekter ved mote- og tekstilsystemet, slik som designpraksis, entreprenørskap, forbrukeratferd, bærekraftige omstillinger eller digitale teknologier.

Eksamensform A vektlegger praktisk eksamen og eksamensløsning B vektlegger skriftlig oppgave. Se utdypning under «Vurdering/eksamen». Emnet begynner i 3. semester, og har eksamen i 4. semester. Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Undervisningsspråk: norsk og engelsk

For å kunne starte arbeidet med masteroppgaven må alle emner fra det første året av programmet være bestått.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om aktuell forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, vitenskapelige og kunstneriske tenkemåter og metoder relevant for å undersøke et avgrenset faglig tema
• kan vurdere ulike kilder til kunnskap i fagfeltet og drøfte faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og relevante samtidsdiskurser.
• har inngående kunnskap om sentrale problemstillinger innen mote og dens sosiale kontekst
• kan utvikle et forskningsprosjekt som bygger på kunnskap om motens involvering i aktuelle samfunnsproblematikker
• kan anvende kunnskap om motens ulike sosiale, politiske, økonomiske og/eller industrielle sider i drøfting av praktiske og teoretiske problemstillinger
• har innsikt i relevante metoder for praktisk og teoretisk utforskning
• har inngående kunnskap om og kan reflektere over etikk i forskning, med særlig vekt på eget masterprosjekt

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere kunnskapsstatus, samt utvikle og begrunne forskningsspørsmål innen et avgrenset fagområde
• kan utvikle et relevant forskningsdesign og, gjennomføre et selvstendig prosjekt i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan reflektere over forskningsetiske problemstillinger knyttet til egne og andres masterprosjekt
• kan analysere og ta i bruk eksisterende relevante teorier og metoder i eget masterprosjekt og/eller design utviklingsarbeid
• kan utvikle og gjennomføre et individuelt og avgrenset undersøkelse med bruk av relevante metoder.
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

Studenten

• kan forholde seg til et forskningsprosjekts ulike krav og former for registreringer eller godkjenninger i henhold til gjeldende lovverk
• bidra i fagfelleprosesser med konstruktiv kritikk, drøfting av valgmuligheter og samfunnsetiske perspektiver på forskning.
• kan analysere samfunnsaktuelle tematikker i det estetiske feltet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye og innovative måter
• kan på bakgrunn av eget masterprosjekt kommunisere med spesialister og samfunnet
• kan identifisere faglige utfordringer og bidra aktivt i diskusjon om mote og bærekraft innen det estetiske feltet og i samfunnet

Emnet begynner med en seminar- og workshopserie for å hjelpe studentene med å utvikle en passende forskningsstrategi for masteroppgaven. Seminarene gir verktøy for å analysere og kritisk vurdere publiserte forskningsprosjekter, mens studentbaserte fagfellevurderinger støtter studentene i å utvikle sitt eget forskningsdesign for masteroppgaven. Betydningen av å kontekstualisere valg av problemstilling og forskningsmetode innenfor fagfeltet tas opp og knyttes til relevante samtidsdiskurser innen forskningsmetoder og forskningsetikk. Forskningsdesignet, sammen med en tidslinje for prosjektet, sendes inn til godkjenning som et arbeidskrav, og blir deretter brukt som en plan for gjennomføringen av masteroppgaven.

Studentene arbeider individuelt med masteroppgaven i dialog med veileder. I spesielle tilfeller kan to veiledere bli tildelt. Veileder(e) blir tildelt av instituttet basert på students avgrensing og arbeid i MEST4521 Forsknings Strategier. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det vil være workshops og seminarer for studieretningen og for hele masterkullet i emnet.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må godkjennes for å gjelde for eksamen:

Arbeidskrav:

• Individuell skriftlig oppgave med forslag til forskningsdesign for eget masterprosjekt og forankring av tematikken i forskningsfeltet. Forskningsdesignet skal også fremstilles visuelt og en prosjekts tidsplan må legges ved. Omfang: 3000-3500 ord.
• Skriftlig innlevering av en kort prosjektbeskrivelse og representativt bilde (alene eller i par). Omfang: 150-200 ord.

Obligatoriske aktiviteter

• minst 80 % tilstedeværelse i undervisnigen.

Studentene velger mellom to ulike eksamensløsninger:

Eksamensløsning A:

• Praktisk eksamen (alene eller i par)
• Skriftlig oppgave (individuell)

Utdyping: Den praktiske eksamenen (Del 1) vil være et egenprodusert praktisk arbeid i form av verk/produkt/prosess som presenteres i en utstilling, forestilling, moteshow e.l. Arbeidet vises frem og valg gjort utdypes etterfølgende i muntlig dialog med sensor. Tidsomfang på visningen bør være maks 60 min.

Den skriftlige oppgaven (Del 2) er en individuell oppgave på 16,000-20,000 ord som problematiserer og diskuterer det praktiske arbeidet.

Begge eksamensdelene teller 50% av totalkarakter, og endelig resultat regnes ut automatisk. Kandidater som vurderes til karakteren F (ikke bestått) på praktisk eksamensdel kan ikke levere skriftlig oppgave. Resultat av skriftlig eksamen kan påklages, praktisk eksamen kan ikke påklages.

Eksamensløsning B:

• Skriftlig oppgave (alene eller i par) og
• Formidling av masteroppgavens undersøkelser (individuell justerende)

Utdyping: Den skriftlige oppgaven kan gjøres alene eller i samarbeid med en medstudent om et felles emne. En individuell oppgave er på 20 000-24 000 ord og en samarbeidsoppgave er på 28 000-32 000 ord.

Det gis en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven. Kandidater som vurderes til karakteren F (ikke bestått) kan ikke framstilles til muntlig presentasjon.

Justerende muntlig

Formidling av masteroppgavens undersøkelser er en individuell oppgave. Den vil være en visuell og muntlig presentasjon av masterprosjektet. Denne utdypes etterfølgende i muntlig dialog med sensor.

Etter muntlig presentasjon, kan den endelige karakteren justeres opp eller ned med inntil én karakter.

Karakter på bacheloroppgaven kan påklages. Ved klage vil det skriftlige arbeidet bli vurdert på nytt av en klagekommisjon. I tilfeller hvor klagesensuren gir en endring i karakter på den skriftlige delen må studenten også gjennomføre en ny justerende muntlig.

Bruk av KI-verktøy: KI-verktøy kan brukes til idémyldring, tekstbearbeiding og formatering av referanser, men må ikke brukes til å produsere fullstendig KI-generert innhold (tekst, bilder eller annet kreativt arbeid) for inkludering i arbeidskrav eller eksamen. KI-assistert kreativt arbeid er tillatt dersom det er godkjent av emneansvarlig før innlevering. All bruk av KI skal dokumenteres i innleveringen og være i samsvar med OsloMets retningslinjer: KI-policy og veiledning for bruk av KI i studentoppgaver.

Alle andre hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes en ekstern og en intern sensor til begge eksamener. Dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter. Det tilstrebes å ha samme sensorer på begge eksamener.

Studieretningskoordinator har ansvaret for emnet i dialog med de andre studieretningskoordinatorene. Overordnet ansvar ligger på studieprogramansvarlig.