Matematikk og matematikkdidaktikk 1

Emnet skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid. Arbeidsmåtene i emnet er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Emnet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Emnet skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 1 handler om hvordan matematisk kunnskap utvikles. På den ene siden ser vi på hvordan matematisk kunnskap er utviklet gjennom historien og på matematikkens egenart. Det legges vekt på matematikkens oppbygning ved hjelp av stringente beviser. Dette behandles med vekt på tallteori, og studentenes kompetanse innen tallteori skal også utvikles gjennom emnet. På den andre siden ser vi på hvordan elever tilegner seg matematisk kunnskap, gjennom arbeid med sentrale læringsteorier. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

Matematikk og matematikkdidaktikk 1 er det første av tre emner i Matematikk og matematikkdidaktikk (45 stp.) på syklus 2. For å starte på emnet kreves det fullført 60 studiepoeng i matematikk på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
• har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til tallteori

Dette emnet har to hovedområder. Det ene hovedområdet er matematikkens egenart, filosofi og historie. Disse aspektene behandles med tallteori som hovedeksempel. Det andre hovedområdet er teorier om læring - hvordan utvikler elever matematisk kompetanse? Elevers holdninger og selvoppfatning er en del av dette. Her går vi i dybden på ulike overordnede teorier.

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• En innleveringsoppgave i gruppe med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.