Matematikk og matematikkdidaktikk 3

Emnet skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid. Arbeidsmåtene i emnet er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Emnet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Emnet skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 3 omhandler ulike kritiske perspektiver på matematikkfaget. Vi ser faget ut fra et flerkulturelt perspektiv, demokratisk perspektiv og likestillingsperspektiv. Matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen belyses. Studentene fordyper seg i temaet modellering. I løpet av emnet utvikler studentene en prosjektskisse og gjør en litteraturgjennomgang rettet mot masterprosjektet. Deler av undervisningen kan bli holdt på engelsk.

Matematikk og matematikkdidaktikk 3 er det siste av tre emner i Matematikk og matematikkdidaktikk (45 stp.) på syklus 2. For å starte på emnet kreves det fullført 60 studiepoeng i matematikk på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenfatte forskning på et avgrenset område
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler matematikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Emnet har to hovedområder. Det ene er matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen. Her behandles blant annet perspektiver som

• flerkulturelt perspektiv
• likestillingsperspektiv
• hva internasjonale studier sier om norsk matematikkundervisning, og et kritisk blikk på internasjonale studier og testing av elever
• etiske perspektiver
• matematikk og demokrati
• matematisk modellering

Det andre hovedområdet peker fram mot masteroppgaven. I undervisningen skal det arbeides med etiske spørsmål knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til skolen. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse for en masteroppgave og også foreta en litteraturgjennomgang som forarbeid til masteroppgaven.

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst seks seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.
• En innleveringsoppgave i gruppe (med et omfang på 5-10 sider) knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravene vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven. For å sikre at studenten utvikler «profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til modellering», som én av læringsutbyttebeskrivelsene foreskriver, må studenten gjennomføre et modelleringsrelatert arbeid.

Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over fem dager, omfang 3200 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.