Pedagogikk fordypning 2: Digital pedagogikk

Digital pedagogikk 2 (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Samfunnsendringer har ført til at det legges økende vekt på bruk av digitale medier i læring og undervisning. Gjennom dette faget skal studenten oppnå forståelse av forholdet mellom digital kompetanse og læring både teoretisk, etisk og praktisk. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne utvikle kreative teknologiske og pedagogiske løsninger for skolen. Videre skal studenten gjennom studiet utvikle evne til kritisk tenkning og forståelse av bruk av digitale verktøy for å støtte undervisning og læring.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Pedagogikk fordypning 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeid

Faget skal gi handlingskompetanse innen det valgte fordypningsområdet, som del av arbeidet med å skape et klasserom for alle. Videre skal faget bidra til studentens forutsetninger til å utvikle en forskningsoversikt som kvalifiserer forskningsspørsmålet og posisjonerer det innen kunnskapsfeltet.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om begreper fra relevante teorier og tilnærminger innenfor det sammensatte fagfeltet digitalt støttet pedagogikk
• har inngående kunnskap om sammenhengen mellom læring og teknologibaserte utviklingsprosesser og deres betydning for nasjonale og internasjonale praksiser

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og identifisere relevante utviklingstrender for digitale læringsomgivelser i tilknytning til alle nivåer i utdanningsløpet
• kan analysere og kritisk evaluere ulike nasjonale og internasjonale informasjonskilder i feltet digitalt støttet pedagogikk
• kan analysere eksisterende teorier og metoder innenfor digital pedagogikk og arbeide selvstendig og praktisk med teoretiske problemstillinger
• kan gjennomføre et selvstendig og begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen digitalt støttet pedagogikk under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet digital pedagogikk for å bidra til kvalitativt bedre undervisnings- og læringsformer
• kan kommunisere og diskutere forskningsbasert kunnskap i fagfeltet digital pedagogikk både med profesjonelle og allmennheten
• kan bidra kritisk til utviklingen av fagfeltet digital pedagogikk

Følgende tema inngår i kurset:

Vurdering i digitale læringsmiljøer

• digitalt støttet formativ og summativ vurdering
• digitale verktøy for tilpasset opplæring

Digitalt støttet samarbeidslæring

• samarbeid i fleksible læringsmiljøer
• design for samarbeid

Innovasjon og digitale læringsomgivelser

• innovative digitale praksiser
• simulerte læringsaktiviteter

Individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Faget er organisert som forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner. Det forventes aktiv deltagelse av studentene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

Arbeidskrav 1

A) Praktisk oppgave utført i grupper om fremtidens læringsomgivelser. Utprøvinger og analyser av teknologier for læring. Presenteres muntlig, omfang 15 minutter pr. gruppe.

B) I tillegg skal det gis muntlig tilbakemelding på minst en annen gruppes oppgave. Formålet med arbeidskravet er å kunne identifisere og analysere relevante utviklingstrender for digitale læringsomgivelser.

Arbeidskrav 2

En skriftlig redegjøring av søk i databaser knyttet til masteroppgavens tema og problemstilling. Studenten skal velge ut tre artikler fra søket og begrunne relevansen av artiklene for masteroppgaven. Omfang 1200 ord +/- 10 %. Gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med søk i databaser og begrunne utvalg av artikler.

Arbeidskrav 3

Studenten skal sette opp en liste over selvvalgt pensum (ca. 300 sider) som skal godkjennes av faglærer.

Arbeidskrav 4

Studentene velger tema for masteroppgave og levere individuelt eller i gruppe på inntil tre en prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er å definere forskningsområdet for masteroppgaven og utarbeide problemstilling.

I utføring av arbeidskravene forventes studenten å bruke faglige begreper og perspektiver, samt korrekt bruk av kilder i henhold til vitenskapelig praksis.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen med varighet 3 dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.»

Alle hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en ekstern og en intern sensor.