Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2
Emneplan
Innledning
I dette emnet vil studentene få avansert kunnskap om teori og forskning innenfor samfunnsfagdidaktikk, for å kunne anvende dette i praksis og forberedes til skriving av masteroppgaven.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
- har avansert kunnskap om geografididaktikk, samfunnskunnskapdidaktikk og historiedidaktikk
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i samfunnsfaget som fremmer elevens kritiske tenkning i samfunnsfag
- skal kunne anvende flere perspektiver i egen praksis, og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med samfunnsfag som grunnlag
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen i samfunnsfag og har profesjonsfaglig digital kompetanse
Innhold
I dette emnet skal studentene få en grundig innføring i det som skjer på forskningsfronten innenfor samfunnsfagdidaktikken. Artikler om historiedidaktikk, geografididaktikk og samfunnskunnskapdidaktikk, samt fagovergripende perspektiver, vil bli gjennomgått og diskutert i undervisningen med siktemål om å bygge bro mellom fag og praksis i skolen.
Arbeids- og undervisningsformer
Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av helklasse- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i undervisning.
Arbeidskrav
- Studentledet undervisning: Hver student skal delta i planlegging og gjennomføring av studentledet undervisning i gruppe en gang i løpet av semesteret. Formålet med arbeidskravet er å operasjonalisere didaktiske perspektiver inn i undervisningsplanlegging og ivareta praksissentrering i undervisning på campus.
- Skriftlig fagtekst og muntlig framlegg. Studenten formulerer en skriftlig problemstilling med utgangspunkt i tenkt eller gjennomført undervisning i samfunnsfag som drøftes i lys av relevant pensum. Studenten skriver en fagtekst på 1500 ord (+/- 10 %) som legges fram muntlig på et seminar (omfang ca. 10 minutter). Formålet med arbeidskravet er å trene opp studentenes evne til akademisk lesing og skriving, samt selvstendige refleksjon rundt fagdidaktiske problemstillinger.
- For studenter på masterprogrammet grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres: Praksisgruppa skal muntlig presentere en samfunnsfagdidaktisk utfordring fra praksisperioden og reflektere over denne i lys av relevant pensum.
- For studenter på masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres: Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord (+/- 10 %) for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studentene se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
Deltakelse i undervisning
Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisning. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn.
Se programplan for utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til deltakelse.
Vurdering og eksamen
Individuell, skriftlig semesteroppgave
Studenten formulerer en problemstilling med utgangspunkt i tenkt eller gjennomført samfunnsfagundervisning som drøftes i lys av pensum og annen faglitteratur. Omfang 4500 ord (+/- 10 %) og kildehenvisninger i tråd med APA-stilen. Semesteroppgaven kan bygge videre på det skriftlige arbeidskravet.
Nærmere retningslinjer for oppgaven gis ved semesterstart.
Ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått eksamen er det adgang til å omarbeide eksamensbesvarelsen én gang. Utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler tillatt. Studentene må følge gjeldende retningslinjer for lovlig bruk av kunstig intelligens. Nærmere retningslinjer gis ved semesterstart.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
Det benyttes en intern og en ekstern sensor.
Programplan
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2026 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2023 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2024 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2025 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2026 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2023 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2024 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2025 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2026 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2026 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2025 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2027 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2027 HØST)