Vitenskapsteori og metode
Emneplan
Innledning
Vitenskapsteori og metode er et verktøy for studentene i utviklingen av masteroppgaven og en forutsetning for å kunne forholde seg kritisk til forskning gjennom yrkeslivet. Emnet gir et overblikk over viktige vitenskapelige tradisjoner og posisjoner i utdanningsforskning og over ulike metodiske tilnærminger.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har avansert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter
- har inngående kunnskap om sentrale forskningsmetoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata
- har inngående kunnskaper om forskningsetikk
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende kunnskap om vitenskapsteori og metode til å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
- kan anvende relevante forskningsmetoder i forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
Generell kompetanse
Studenten
- har et teoretisk og metodisk grunnlag for å planlegge og evaluere forsknings- og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan anvende akademiske standarder i forskningsarbeid knyttet til prinsipper som troverdighet, etterrettelighet og nøyaktighet
- kan vise etisk dømmekraft i relasjon til egen rolle som forsker
Innhold
Selv om temaene vitenskapsteori og forskningsmetode presenteres separat nedenfor, må de ses i sammenheng slik at studentene kan forstå forholdet mellom kunnskapsformer og tilnærminger.
Vitenskapsteori omfatter blant annet:
- innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger og deres posisjon innenfor utdanningsforskning
- grunnlagsproblematikk knyttet til undervisning, fagutvikling og læring sett i lys av ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger
- forskningsetikk
Forskningsmetode omfatter blant annet:
- fellesfaglige forskningsmetodiske begreper, herunder allmenn pålitelighets- og gyldighetsproblematikk
- ulike forskningsmetoder med særlig relevans for utdanningsvitenskap
- kunnskap om forskningsdesign og anvendelse av forskningsmetodikk i mastergradsarbeid
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar og arbeidsoppgaver. Sentrale begreper diskuteres i forelesninger og seminarer. I tillegg må studentene studere pensumlitteraturen nøye for å bli fortrolig med de relevante teoriene og metodene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Tre obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskrav i vitenskapsteori:
Skriftlig oppgave i grupper på 3 til 5 studenter, 1000 ord +/- 10%
Arbeidskrav i kvantitativ metode:
Flervalgsprøve på 60 minutter under oppsyn. Tre forsøk på å få bestått.
Arbeidskrav i kvalitativ metode:
Skriftlig oppgave i grupper på 3 til 5 studenter, 1000 ord +/- 10%
Vurdering og eksamen
Eksamen består av individuell skriftlig eksamen under tilsyn på fire timer.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
Det benyttes to interne sensorer. Hvert tredje år gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjene for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.
Programplan
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2026 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2023 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2024 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (2025 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2026 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2023 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2024 HØST)
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (2025 HØST)
- Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag (2026 HØST)
- Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag (2023 HØST)
- Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag (2024 HØST)
- Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag (2025 HØST)
- Masterstudium i digitalt læringsdesign (2026 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2026 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2026 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2025 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2027 HØST)
- Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse (2027 HØST)