Introduksjon til kvanteverdenen for nyfikne
Emneplan
Innledning
Mange vil hevde at vi nå ser en ny teknologisk revolusjon i emning - den andre kvanterevolsjonen. En revolusjon som kan komme til å endre verden på flere måter. I den forbindelse kan man stille seg flere spørsmål, for eksempel:
- Hvordan vil denne revolusjonen påvirke oss?
- Hva er den første kvanterevolusjonen?
- Og hva er egentlig kvantefysikken, som ligger til grunn for kvanteteknologien?
I dette kurset vil vi prøve å gi svar på disse spørsmålene. Og vi ønsker å gi dem på en måte som ikke legger til grunn at man kan avansert matematikk - eller har dyp kunnskap innen fysikk - fra før. Det holder med interesse og nysgjerrighet.
Gjennom semesteret vil vi, både gjennom teori, simulering og praksis, komme innom følgende tema - og undertema:
- Hvordan kvantefysikken ble til
- Plancks strålingslov og fotoelektrisk effekt
- Partikkel/bølge-dualitet - for lys og materie
- Materie som bølger
- Bølgefunksjonen
- Bølgemekanikk, tunnelering
- Tolkning av bølgefunksjonen
- Kollaps av bølgefunksjonen
- Stasjonære tlistander - kvantisering
- Spinn og polarisering
- Stern-Gerlach-eksperimentet
- Et eksempel på kollaps: Lys gjennom polariseringsfilter
- Samanfiltring og EPR (Einstein, Podolsky, Rosen)-paradokset
- Den første kvanterevolusjonen
- Tunneleringsmikroskop
- Kjermemagnetisk resonans - og spin 1/2-systemer
- Spektroskopi
- Laseren
- Den andre kvanterevolusjonen
- Kvante-bits, "qubits" - eksemplifisert gjennom spin 1/2-system
- Eksempel på kvantefordeler innan informasjonsbehandling
- Kvantedatamaskiner og kvantealgoritmer
- Digital og analog kvanteregning
Anbefalte forkunnskaper
En viss kjennskap til grunnleggende fysikk - begreper som fart, masse og energi, for eksempel - kan være en fordel. Det kan også være en fordel med litt erfaring med numerikk og simulering. Men ingen av disse tingene er nødvendige.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for hovedtrekkene i den historiske utviklinga av kvantefysikken.
- har en viss forståelse for at materie må oppfattes som både bølger og partikler.
- kjenner til fenomen som er spesifikke for kvanteverdenen - som ikke har noen paralleller i den verden vi ser til daglig.
- vet hvordan visse enkle algoritmer for kvanteinformasjonsbehandling fungerer.
Ferdigheiter
Studenten
- kan vise til eksempel på hvordan kvantefenomener som tunnellering, kvantisering og sammenfiltring kan utnyttes teknologisk.
- kjenner til hovedforskjellene mellom hvordan en vanlig, klassisk datamaskin og en kvantedatamskin fungerer.
- er i stand til å sette opp og kjøre enkle kvante-program - enten på simulatorer eller på faktiske kvantedatamskiner.
Generell kompetanse
Studenten
- behersker - til en viss grad - begrepsapparatet knyttet til kvantefysikk og -teknologi.
- kan bidra konstruktivt i faglige samtaler som har med kvanteteknologi å gjøre.
- evner å diskutere og problematisere aspekt ved tolkninga av kvantefysikken.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vil bli lagt opp som klasseromsundervisning - på dagtid. Det vil være snakk om økter på tre timer, én gang i uka gjennom omtrent to måneder.
Deltakerne vil bli kjent med stoffet gjennom ulike tilnærminger:
- Presentasjon av stoff
- Praktiske demonstrasjoner av enkle kvante- og bølgefenomener
- Tilrettelagte simuleringer
- Kjøring av egne, små program på faktiske kvantedatamaskiner
- Gjesteforelesninger
- Diskusjoner og samtaler
Vi vil legge til rette for høy grad av student-deltagelse ved undervisinga. Det vil bli rikelig med rom for å stille spørsmål, komme med undring og diskutere ulike, til dels ikke-intuitive, aspekter ved kvantefysikk og -teknologi.
Det vil i liten grad bli lagt opp til arbeid på egenhånd mellom undervisningsøktene - ut over det å lese relevant litteratur.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen.
Vurdering og eksamen
Individuell muntlig eksamen på 30 minutter.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
To interne sensorer.
Emneansvarlig
Sølve Selstø