Vitenskapsteori og forskningsmetode

Emnet setter fokus på hvordan ortopediingeniøren jobber kunnskapsbasert innen rehabilitering, og anvender metoder for kritisk vurdering, systematisk kvalitetsforbedring og forskning i tjenesten.

Det gis en innføring i forskningsdesign, kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, datainnsamling, dataanalyse og forskningsetikk. Disse temaene videreføres i etterfølgende emner og skal gi studenten et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven i slutten av studiet.

Studenten må ha bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper
• kan gjøre rede for reliabilitet, validitet, hypotesetesting, normalfordeling, p-verdi og sannsynlighetsberegning
• kjenner stegene i kunnskapsbasert praksis (KBP) og kan begrunne betydningen av å jobbe kunnskapsbasert
• kan beskrive nivåene i kunnskapspyramiden og er kjent med forskjellene på enkelt studier og systematiske kunnskapsoppsummeringer
• har kunnskap om ulike typer forskningsdesign, metoder og analyser i kvalitativ og kvantitativ forskning
• kan gjøre rede for intervju som en kvalitativ forskningsmetode
• kan beskrive univariate- og bivariate statistiske metoder

Ferdigheter

Studenten kan

• kan utvikle og formulere problemstilling, hensikt, forsknings-spørsmål og hypoteser i kvalitativ og kvantitativ forskning
• kan formulere forskjellige kliniske spørsmål, og anvende PICO/PCC i litteratursøk.
• kan gjennomføre en enkel kvalitativ studie ved å forberede, samle inn, bearbeide og analysere kvalitative forskningsdata
• kan samle inn kvantitative data gjennom spørreskjema og tester
• kan analysere kvantitative data gjennom bruk av beskrivende (deskriptiv) og konkluderende (inferensiell) statistikk
• kan presentere kvalitative og kvantitative analyseresultater

Generell kompetanse

Studenten kan

• kan identifisere mulige forskningsetiske problemstillinger
• kan kritisk vurdere helsepåstander i media
• kan diskutere betydningen av å anvende brukerkunnskap, klinisk erfaring og kunnskapsoppsummeringer i klinisk beslutningstaking

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, forelesninger og ferdighetstrening.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer, litteratursøk, datalab og gruppearbeid.

Mappevurdering:

Del 1) Individuell skriftlig oppgave, 750 ord (+/- 10 %)

Del 2) Gruppeoppgave: En skriftlig oppgave i gruppe på 2-3 studenter. Omfang 2500 ord (+/- 10 %).

Vekting: Det gis en samlet karakter på mappen. Ved karakterfastsetting teller begge oppgavene i mappen likt, men dersom en av oppgavene blir vurdert til F blir også samlet karakter F

Ny eksamen: Studenten(e) har anledning til å omarbeide oppgaven(e) i mappen som har fått F èn gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 1 og del 2: Gradert skala A-F.

Del 1 og del 2: Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

• 5 studiepoeng overlapp med ORI2100 Vitenskapsteori og forskningsmetode
• 5 studiepoeng overlapp med ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care