Fenomenologi

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

• har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
• har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet

Ferdigheit

• kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
• kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
• kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking
• kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar

Generell kompetanse

• kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

• klassiske, fenomenologisk arbeid
• nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
• fenomenologisk forskingsmetode
• fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
• fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking

Undervisninga i emnet går normalt over eit halvt semester. Emnet er i hovudsak organisert som studentaktivt seminar. Det blir lagt stor vekt på lesing og diskusjon av tekstar i leselista. På grunn av dette er det krav om 80 % deltaking i undervisninga. Deltaking betyr at kvar student kan dele lesenotata sine og deltar aktivt i presentasjonar og diskusjonar. Både før og undervegs i emnet er det ein føresetnad at studentane førebur seg til seminara gjennom å arbeide med pensumlitteraturen.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før eksamen kan avleggjast:

• To munnlege framlegg på 10-15 min. basert på lesing av tekstar i litteraturlista. Eit framlegg er digital lydfil og vil bli delt med alle på emnet og eit framlegg skal leggast opp som undervisning i klasserom.

Arbeidskrav skal vurderast til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent".

Det er krav om 80 % deltaking. Emnet er i stor grad organisert som studentaktive seminar som øver opp ferdigheit til å gi akademiske presentasjonar og føre kritiske diskusjonar om fenomenologi. Dette gir ein kompetanse som ikkje kan tileignast gjennom lesing av pensum åleine. Studentar med meir enn 20 % fråvær vil ikkje få sluttvurdering i emnet.

Ein skrifteleg fagtekst på 2000 ord +/- 10 %. Teksten skal utformast på bakgrunn av eit fritt valt tema innanfor faglitteraturen til emnet som koplast til sentrale fenomen, metode eller kunnskapssyn i eiget forskingsarbeid. Fagteksten skal leverast inn seinast tre veker etter at undervisning er avslutta.

Ny og utsatt eksamen

Det blir gitt inntil tre forsøk på refleksjonsnotatet. Ny innlevering av refleksjonsnotat må avtalast mellom emneansvarleg og student.

Vurderingsuttrykk er bestått/ikkje bestått.

Refleksjonsnotatet blir vurdert av to interne sensorar (seminarleiaren og ein vitskapleg tilsett knytt til ph.d.-studiet).