Innledning

Utdanningsvitenskap er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap. Emnet skal gi inngående kunnskap om utdanningsvitenskap som et flerfaglig felt og om utdanningsvitenskapelig forskning. Utdanningsvitenskap omfatter studier av både formell og ikke-formell utdanning og kunnskapsutvikling i ulike institusjonelle kontekster og på forskjellige arenaer, både nasjonalt og globalt. Emnet introduserer teoretiske, metodiske og empiriske perspektiver i utdanningsvitenskapelig forskning, som bygger på ulike fag og forskningstradisjoner.

Emnet er et 5 studiepoengs obligatorisk emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

utdanningsvitenskap som et flerfaglig forskningsfelt
sentrale fag og retninger innenfor utdanningsvitenskapelig forskning
utdanningsvitenskapelige temaer, teorier og forskningstilnærminger i studier av formell og ikke-formell utdanning og kunnskapsutvikling, nasjonalt og globalt

Ferdigheter

Studenten

kan kritisk lese og vurdere utdanningsvitenskapelig forskning, i et nasjonalt og globalt perspektiv
kan analysere og forstå ulike utdanningskontekster og komplekse sammenhenger i fagfeltet
kan formidle faglig innhold tydelig og presist, både skriftlig og muntlig, til ulike faglige og profesjonelle målgrupper

Generell kompetanse

Studenten

kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
kan identifisere kunnskapsbehov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant i et nasjonalt og globalt perspektiv
kan presentere og kommunisere utdanningsvitenskapelig kunnskap til et vitenskapelig og allment publikum

Innhold

Emnet gir en oversikt over sentrale utdanningsvitenskapelige begreper, perspektiver og kontekster. I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med utdanningsvitenskap som et flerfaglig felt, og gjennom en innføring i dette flerfaglige feltet (pedagogikk, sosiologi, filosofi, statsvitenskap, antropologi, historie, psykologi mfl.) kunne plassere sitt eget prosjekt innenfor det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet. Dette inkluderer å rette oppmerksomheten mot at innenfor ulike deler av utdanningsvitenskapen representerer både samfunnsvitenskap, humaniora og psykologi nødvendige perspektiver. Studentene skal forstå viktige forskjeller i vitenskapsteoretisk fundament, metodologi og problemfelt mellom disse fagene, og kunne anvende denne innsikten på egne prosjekter.

Emnet belyser hvordan utdanningsvitenskap utvikles i et spenningsfelt mellom kunnskap og makt, politikk og profesjonell praksis. Med utgangspunkt i kunnskapssosiologiske perspektiver rettes oppmerksomheten mot hvordan kunnskap om utdanning produseres, legitimeres og tas i bruk i forskning, politikk og profesjonelle praksiser. Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan ulike former for styring og kunnskapsgrunnlag påvirker utviklingen av utdanningspolitikk, reformer og profesjonelle praksiser. I denne sammenheng aktualiseres også hvordan ulike og til dels parallelle styringsidealer i utdanningspolitikken – knyttet til blant annet kvalitet, likhet og likeverdighet – skaper spenninger og prioriteringer i utviklingen av utdanningssystemer.

Videre aktualiseres pedagogikkfagets historiske utvikling og skiftende kunnskapsregimer, der vitenskapelige idealer kontinuerlig har blitt forhandles opp mot politiske føringer og praktiske behov i utdanningsfeltet. En gjennomgående utfordring som tas opp er bruken av uklare begreper, som utfordrer både forskningens kvalitet og dens relevans for praksis.

I emnet tematiseres også forholdet mellom teori og praksis i profesjonsutdanning og profesjonspraksis, og hva som ligger i begreper som profesjonsrettet og praksisnær forskning, og hvordan vitenskapelig kunnskap, erfaring og praktisk klokskap må forstås som ulike, men gjensidig avhengige kunnskapsformer. Emnet vil også inkludere refleksjoner over utdanningsvitenskapens samfunnsrolle og ansvar, både i relasjon til politikk og praksis.

Sentrale temaer er også kunnskap, kompetanse og ekspertise som noe relasjonelt, situert og handlingsrettet, der læring skjer i samspill mellom mennesker, redskaper, kunnskapssystemer og organisatoriske rammer. I denne sammenheng drøftes spenninger mellom individuelle ferdigheter og kollektive, institusjonelle betingelser for kunnskapsproduksjon og handling. Utfordringer knyttet til grenser mellom kunnskapsformer og fagtradisjoner vil tas opp, der ulike forståelser av hva som teller som relevant og viktig kunnskap kan skape konflikt.

Emnet er inndelt i tre hovedområder:

Utdanningsvitenskap som begrep og forskningsfelt

Hovedområdet gir en innføring i sentrale perspektiver på utdanningsvitenskapens kunnskapsgrunnlag, begreper og utvikling som forskningsfelt. Det retter oppmerksomhet mot hvordan kunnskap, begreper og teorier i pedagogikk og utdanningsvitenskap historisk er blitt utviklet, utfordret og forhandlet i møte med utdanningspolitikk, profesjonsutdanning og praksisfelt. Videre tematiseres forholdet mellom forskning, pedagogisk teori og profesjonell praksis, samt spenninger knyttet til ulike kunnskapsformer, begrepsbruk og vitenskapelige tradisjoner i utdanningsforskning. Hovedområdet gir også et grunnlag for kritisk refleksjon over utdanningsvitenskapens rolle, legitimitet og bidrag til profesjonsutdanning, forskning og utvikling av profesjonell praksis.

Global og nasjonal politikk og styring

Temaet gir en innføring i sentrale perspektiver på forholdet mellom utdanningspolitikk, kunnskapsproduksjon og styring i utdanningsfeltet. Det tematiserer forholdet mellom kvalitet, likhet og likeverdighet i utdanning, og hvordan globale utdanningspolitiske trender påvirker nasjonal politikk. Videre rettes oppmerksomhet mot hvordan kunnskap, evidens, digitalisering og ulike styringsverktøy påvirker profesjonell praksis på ulike nivåer i utdanningssystemet. Temaet introduserer også analytiske perspektiver og metodiske tilnærminger til studiet av kunnskap, styring og profesjonelle praksiser innenfor ulike utdanningssystemer.

Profesjon, kunnskap og læring

Hovedområdet gir en innføring i perspektiver på forholdet mellom teori og praksis i profesjonsutdanning. Det rettes oppmerksomhet mot ulike kunnskapsformer som kommer til uttrykk i utdanning og profesjonell praksis, herunder vitenskapelig, praksisnær, profesjonsrettet og erfaringsbasert kunnskap, samt relasjonene mellom disse kunnskapsformene. Videre tematiseres hvordan kunnskap utvikles, forhandles og anvendes i profesjonsutdanning og i profesjonelle praksiser, og hvordan ulike kunnskapsformer påvirker læring, profesjonell dømmekraft og utvikling av praksis. Temaet gir også et grunnlag for å analysere spenninger og samspill mellom teori, forskning og profesjonell praksis i utdanning og yrkesfelt.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester, og gis i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. I løpet av emnet skal studentenes prosjektbeskrivelse presenteres og diskuteres. Studentene skal også gi respons på andres prosjektbeskrivelser.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på emnet. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent godtas etter søknad. Arbeidsformen i emnet forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere.

Emnet har et arbeidskrav som innebærer en muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay. Det gis veiledning knyttet til utforming av essayet. Ved manglende tilstedeværelse vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering og eksamen

Studentene skal skrive et avsluttende vitenskapelig essay på 3000 ord, +/- 10 % (referanselisten teller ikke med i ordtellingen). Essayet skal:

ha en tydelig avgrenset problemstilling
omhandle ett eller flere sentrale utdanningsvitenskapelige spørsmål
være skrevet i en drøftende stil
forholde seg aktivt til emnets pensum

Utover dette vurderes essayet på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

Essayet må leveres til eksamensdato som er satt til ca. fire uker etter siste undervisningsdag.

Ny og utsatt eksamen

Ved dokumentert sykdom og/eller andre tungtveiende grunner, kan det avlegges ny/utsatt eksamen. (Denne kan være innen samme semester, eller påfølgende semester.)

Dersom esseyet vurders til ikke bestått, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen fastsatt frist for ny og utsatt ekamen. Ved behov for flere forsøk må studenten skrive nytt essay.

Hjelpemidler ved eksamen

Essayet må inkludere en redegjørelse for om og eventuelt hvordan KI-verktøy (f.eks. ChatGPT) er blitt brukt:

Dersom man har brukt KI-verktøy, forventes en spesifikk redegjørelse for hvordan verktøyene er tatt i bruk (inklusive skjermdump av prompt som legges ved som vedlegg til essayet).
Dersom KI-verktøy kun er brukt til språklige forbedringer, holder det å skrive dette inn i oppgaven.
Dersom man ikke har brukt KI-verktøy, kan man oppgi dette.

Utdanningsvitenskap