Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det vil presenteres tilnærminger til familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet institusjonelle forståelser av familie, familie forstått som en samling individer med egne rettigheter, og familie forstått som en praksis. Familiebegrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, hvor normativ kunnskap om familier vil bli sett i politiske, historiske og kulturelle kontekster. Den norske velferdsstaten er en sentral kontekst. De teoretiske bidragene er både nasjonale og internasjonale.

Undervisningsspråk er norsk. Det kan forekomme at forelesninger gis på engelsk.

For de som tar dette emnet som et valgemne anbefales det at studentene har tatt SFF4000 Samfunnsvitenskapelige teorier for sosialfag ved institutt for sosialfag, eller tilsvarende emner fra et annet sted, d.v.s. emner som gir grunnlag for kunnskapsbaserte analyser av sosialfaglige problemstillinger.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
• inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
• fordypet kunnskap om foreldreskap og barndom, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
• kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over normativitet i familieterapifeltet
• analysere familier ut i fra ulike perspektiver
• analysere foreldreskap ut i fra ulike perspektiver
• anvende teoretiske perspektiver til å belyse kompleksiteten i familieterapifeltet

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere familierelaterte fenomener fra flere perspektiver
• koble teoretisk kompetanse til ulike praksissituasjoner
• tenke etisk når forskning formidles og anvendes i det terapeutiske praksisfeltet

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og består av forelesninger over teoretiske og tematiske emner og seminarer for veiledet diskusjon og skrivetrening. Både forelesninger og seminarer inneholder diskusjoner hvor vi øver på å anvende teorier på empiriske eksempler.

En oversikt over emnets teoretiske perspektiver og tematiske innretning i det aktuelle semesteret vil foreligge før emnet starter, og studentene oppfordres til å bruke denne oversikten aktivt i kollokvier og selvstudium for å få bedre kontroll på et sammensatt felt.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1. Individuell skriftlig oppgave

Oppgaven skal være på 2000 ord (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Oppgaven skal ta utgangspunkt i et tema fra årets forelesninger og seminarer, med bruk av selvvalgte eksempler.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere forbedret versjon én gang.

Formålet med arbeidskravet er å få trening i akademisk skriving og konkret øving i å anvende teori i praksis. Skrivetreningen skal gi bedre innsikt i bruk av teori og teoriens relevans for praksis. Det gir også en god øvelse for å kunne anvende teori på eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skal A-F.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Resten av besvarelsene sensureres av en sensor. Karakterene på de samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Randi Wærdahl og Wenche Bekken