Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren

Digitalisering medfører en gjennomgripende endring av samfunnet vi lever i, og omtales blant annet som Den fjerde industrielle revolusjon. Men hva innebærer digitalisering i praksis? I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og forståelse for hvordan teknologi og digitalisering både påvirker og påvirkes av sosiale forhold. Emnet vil ha søkelys på digitaliseringen av velferdsstatens helse- og sosialtjenester, og særlig på tjenesteyterne og tjenestemottakerne. Emnet vil beskrive hvordan utfordringer med å ta i bruk ny teknologi på bakken henger sammen med de juridiske, politiske, økonomiske, organisatoriske og materielle rammene for digitaliseringen/tjenestene.

Emnet vil også vise hvordan teknologiutviklingen skjer innen en historisk og samfunnsmessig kontekst; at teknologier inngår i, og preges av, heterogene nettverk av mennesker og gjenstander; at teknologier er fortolkningsmessig fleksible; og at teknologiske nyvinninger kan være til gavn for noen og ulempe for andre, og har en inkluderings- og ekskluderingsfunksjon. Ved å følge konkrete helse- og velferdsteknologier på deres vei fra produsent til sluttbruker, lærer studentene også om hvordan samspillet mellom teknologiens utforming, brukernes erfaringer og sentrale normer i demokratiske samfunn har betydning for implementeringsprosessen.

Undervisningsspråk er engelsk dersom studenter fra utlandet tar emnet.

Emnet tilbys under forutsetning av at et tilstrekkelig antall studenter melder seg opp.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om tilsiktede og utilsiktede konsekvenser av digitaliseringsprosesser
• inngående kunnskap om sentrale samfunnsmessige utfordringer og muligheter ved implementering av ny teknologi
• fordypet innsikt i ulike teoretiske perspektiver på teknologi og digitalisering

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere komplekse utviklings-, implementerings- og bruksprosesser
• identifisere utfordringer og muligheter ved implementering av konkrete nye teknologier
• anvende ulike analysestrategier for å studere teknologi og digitalisering i velferdsstatens helse- og sosialtjenester

Generell kompetanse

Studenten kan

• tenke kritisk om utvikling, implementering, regulering og bruk av teknologi
• forstå hvilken rolle samfunnet spiller for teknologiutviklingen, og rollen teknologi spiller på samfunnsutviklingen
• bidra kritisk og konstruktivt i endringsprosesser hvor teknologi skal inn i helse- og sosialtjenester

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og arbeidsformen veksler mellom forelesninger, studentenes presentasjon av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Gjennomføre en miniundersøkelse i gruppe innen temaet implementering av teknologi eller digitalisering av helse- eller sosialsektoren. Gruppestørrelsen skal være på 2-5 studenter. Gruppen skal levere en muntlig felles presentasjon av erfaringer og funn fra miniundersøkelsen. Studenten må ha bidratt til sin gruppe og alle i gruppen må gå god for at alle har deltatt og bidratt. Hensikten med miniundersøkelsen er å øve i gruppe på å anvende sosioteknisk teori på konkrete teknologier eller implementeringsprosesser, og å finne et utgangspunkt for den individuelle semesteroppgaven.

Arbeidskravet må være godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til at gruppen presenterer på nytt én gang til innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med et omfang på 10 sider (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 11 pkt. Linjeavstand: 1,5. Referanselisten teller ikke med i sideantallet.

Semesteroppgaven skal skrives som et essay som bygger på miniundersøkelsen fra arbeidskravet. I Essayet skal studenten anvende teori til å analysere funnene fra miniundersøkelsen.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A-F.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Resten av besvarelsene sensureres av en sensor. Karakterene på de samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Erik Børve Rasmussen

Marit Haldar