Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk 2

Fagfordypning i KRLE og KRLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er KRLE og KRLE-didaktikk 1 og KRLE og KRLE-didaktikk 2.

KRLE og KRLE-didaktikk 2 setter søkelys på religions- og livssynsdidaktikk og kjennskap til teoretiske posisjoner og praktiske arbeidsmåter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har oppnådd fordypet kunnskap om det religionsdidaktiske forskningsfeltet, og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har oppnådd fordypet kunnskap om god fagutøvelse i skolen, om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning
• har inngående kunnskap om hvordan KRLE-faglig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det religions- og livssynsdidaktiske forskningsfeltet knyttet til faget KRLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Religionsdidaktisk selvforståelse og selvdefinering (identitetsperspektiv) samt legitimeringsproblematikk står sentralt. Ulike forståelser av religion og livssyn og konsekvensene dette har for fagutøvelse i skolen er et viktig fokus. Videre blir ulike syn på kunnskap, danning, læring og sosialisering undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Individuell, skriftlig hjemmeoppgave over fem dager: En skriftlig fagtekst med en selvvalgt problemstilling med utgangspunkt i pensum. Omfang: 4500 ord +/- ti prosent.

Ved ikke bestått eksamen er det adgang til å omarbeide eksamensbesvarelsen én gang. Ved ytterligere eksamensforsøk må studenten levere en ny fagtekst.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.