Menneske og teknologi

Videreutdanningen i velferdsteknologi er utviklet i lys av nasjonale føringer som vektlegger behovet for økt kompetanse for å møte fremtidens demografiske utfordringer, herunder en aldrende befolkning og flere brukere med sammensatte behov. Velferdsteknologi fremheves som et sentralt virkemiddel for å fremme selvstendighet, aktivitet og deltakelse, samt for å bidra til bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

Studiet retter seg mot utvikling og anvendelse av teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå, og bygger på en forståelse av samspillet mellom menneske, teknologi og omgivelser. Arbeid med velferdsteknologi forutsetter tverrfaglig kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer.

Relevans for arbeidsliv

Det er økende etterspørsel etter kompetanse innen velferdsteknologi i både offentlig og privat sektor. Studiet kvalifiserer for arbeid med utvikling, implementering og bruk av teknologiske løsninger i helse- og velferdstjenestene.

Aktuelle arbeidsområder og stillinger kan være:

• kommunale helse- og omsorgstjenester (f.eks. implementering av velferdsteknologiske løsninger)
• spesialisthelsetjenesten og rehabiliteringstjenester
• NAV og hjelpemiddelsentraler
• spesialpedagogiske tjenester
• rådgivning, prosjekt- og utviklingsarbeid innen offentlig sektor
• privat næringsliv, særlig innen utvikling og innovasjon av velferdsteknologi
• samarbeid mellom offentlig og privat sektor om tjenesteutvikling

Studiet gir kompetanse til å arbeide brukerorientert og kunnskapsbasert, og til å bidra i tverrfaglige prosesser som utvikler fremtidens tjenester.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt
• kan redegjøre for menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon
• kan redegjøre for sammenhengen mellom sensoriske, fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser og konsekvenser for aktivitet og samfunnsdeltakelse
• kan forklare ulike perspektiver på funksjonshemming
• kan forklare velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan foreslå teknologiske løsninger i en tverrfaglig sammenheng ut fra et brukerperspektiv som en del av kunnskapsbasert praksis
• kan vurdere brukergrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesket, ut fra et brukerperspektiv som en del av kunnskapsbasert praksis
• kan formidle brukerbehov til tjenestene, utviklere, produsenter og leverandører
• kan reflektere over etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi og omgivelser

Studiet gir kompetanse på bachelornivå i forhold knyttet til brukergrensesnitt. Det legges vekt på kunnskap om teknologiske løsninger som kan styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjon.

Studiet, som består av ett obligatorisk emne, gjennomføres på deltid i løpet av ett semester. Det arrangeres to samlinger av 4-5 dagers varighet, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. All undervisning gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - masternivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

Studentene arbeider med skriftlige oppgaver som strekker seg over hele semestret.

Internasjonalisering

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette.

Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller tilstedeværelseskravet på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Den samme vurderingsformen anvendes ved ny/utsatt eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.