Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging

Videreutdanning i Seksuelle overgrep - forebygging, avdekking og oppfølging består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet vektlegger profesjoners ansvarsroller, samarbeid og samtaleferdigheter med målgruppene barn, ungdom, voksne eller eldre og vil presentere relevante kommunikasjonsmodeller, lovverk og sentrale begreper fra traume- og overgrepsfeltet.

Formålet med emnet er å gi studentene mer mot, kunnskap og ferdigheter i å arbeide med forebygging og avdekking av seksuelle overgrep og møte personer som har vært utsatt for dette. Samtaleformer som kan åpne for bedre dialog og ferdigheter i både verbal og nonverbal kommunikasjon vil bli vektlagt for å forebygge, avdekke og følge opp enkeltindivider i alle aldre. Formålet er å sikre at målgruppens rettigheter blir ivaretatt og derigjennom oppnå en bedre fysisk, psykisk og seksuell helse. Sentralt er traumeforståelse, brukerstyring, livsmestring og oppfølging.

Emnet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav. Det danner grunnlag for ytterligere fordypning og kritisk refleksjon over hva som hindrer og fremmer forebygging, avdekking og oppfølging av seksuelle overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for risikoutsatte grupper og beskrive senskader og omfang av seksuelle overgrep
• vurdere ansvarsroller i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for overgrep
• vurdere relevante hjelpetiltak ved forebygging, avdekking og oppfølging ved seksuelle overgrep
• vise innsikt i forskning om traumesensitiv omsorg
• beskrive juridiske perspektiver og relevant lovverk ved seksuelle overgrep
• analysere perspektiver for makt og avmakt

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre og evaluere simuleringssamtaler for å forebygge og avdekke behov hos utsatte
• veilede kolleger og andre om det å formulere bekymringsmelding om overgrep og bistå og følge opp en slik melding
• bidra til å utvikle gode tjenester som ivaretar personer som har vært utsatt for overgrep
• identifisere myter og bidra til diskusjoner om komplekse temaer knyttet til seksuelle overgrep
• analysere begrepsbruk, kunnskapsgrunnlag og ulike kommunikasjonsmodeller for å forebygge og avdekke overgrep og å bistå overgrepsutsatte

Generell kompetanse

Studenten

• kan samarbeide på tvers av fag- og profesjonsgrenser og ressurssituasjoner innen traume- og overgrepsfeltet i Norge
• kan gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger, ta beslutninger i yrkesutøvelsen samt kritisk analysere og evaluere egne holdninger og egen praksis
• har oversikt over hjelpeinstanser i Norge for personer har vært utsatt for vold, krenkelser eller seksuelle overgrep
• kan kritisk vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egne handlinger

Videreutdanningen består av ett emne, VSHSO Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging (10 stp), som gjennomføres på deltid over et semester. Emnet er inndelt i moduler, som vil gjenspeiles i de digitale læringsressursene. Læringsressursene og samlinger/webinarer er heldigitale. Det vil bli avholdt 4 webinarer i løpet av emnet. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentens studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel frivillige selvtester, å se film, løse oppgaver, lese emnets litteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier, gjennomføre relasjonell ferdighetstrening via digitale verktøy (simulering).

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet, fremheve brukerstemmer og formidle relevante problemstillinger. Samtaleøvelser med simuleringsverktøy vil være sentralt for dette emnet. Emnets litteratur, videoer, case og narrativer danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver individuelt og i grupper.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk og delvis på engelsk.

Gruppearbeid

Det innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Gruppearbeid inkluderer også medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webinar

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om

• minimum 75 % deltakelse på webinarer

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske krav som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner:

• Skriftlig oppgave i grupper på 3-5 studenter. Oppgaven skal være 1500 ord (+/- 10%), og presenteres muntlig i webinar. Skriftlig og muntlig respons til medstudent etter gitte vurderingskriterier.
• Individuell skriftlig oppgave, sammendrag av én artikkel, á 500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgaven i webinar. Skriftlig og muntlig respons til medstudent etter gitte vurderingskriterier

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig prosjekteksamen (2000 ord (+/- 10 %).

Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen.

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.