Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred og yrkesrettet kompetanse i å organisere, gjenfinne, vurdere og formidle informasjon og kultur. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek og andre virksomheter der slike oppgaver står sentralt.

Studiet bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. I dag handler vesentlig kompetanse innenfor fagområdet om å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og om å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kandidatene fra programmet jobber ofte i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.

Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et helttidsstudie som retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innenfor ulike deler av biblioteksektoren eller i andre virksomheter som håndterer og formidler informasjon og kultur.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har god kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
• har god kunnskap om hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
• har god innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
• kjenner godt til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
• kan kritisk vurdere informasjon og kulturuttrykk, samt moderne teknologi- og medieutvikling
• kan organisere fysiske og digitale medie- og dokumentsamlinger
• kan anvende ulike metoder til å formidle informasjon, kunnskap og kultur

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

Utdanningens første år gir en grunnleggende innføring i bibliotek- og informasjonsfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked. De to påfølgende årene gir studentene anledning til å velge emner innenfor eller på tvers av to fordypningsområder. Emner innenfor fordypningsområdet Kultur, litteratur og politikk har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen. Her tilbys det også emner om kultur- og kunnskapspolitikk. Emner innenfor fordypningsområdet Informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon. Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling- og analyse, profesjonell søking og bruker- og systeminteraksjon. Studiet avsluttes med en obligatorisk bacheloroppgave.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.

Praksis

I bachelorstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Praksisperioden er lagt til andre semester i første studieår som en del av emnet BIB1541 Profesjon og praksis. I tillegg til den fastlagte praksisperioden inngår ulike former for arbeid og prosjekter med tilknytning til praksisfeltet i øvrige emner.

Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider.

Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.