Bachelorstudium i rettsvitenskap

Et demokratisk samfunn er blant annet kjennetegnet av at samfunnet er organisert og styrt av rettsregler. God innsikt i og bruk av rettsreglene bidrar til å skape forutsigbarhet for private og offentlige aktører i samfunnet, samt til å ivareta rettssikkerhet.

Med en bachelor i rettsvitenskap ved OsloMet lærer studenten hvilke rettsregler som gjelder på en rekke sentrale samfunnsområder. Studenten får innsikt i hvordan rettssystemet fungerer når det gjelder juridiske spørsmål med særlig vekt på regler om hvilke rammer stat og kommune skal operere i, og hvilke rettigheter og krav individer og private aktører kan stille til det offentlige. I tillegg utvikler studenten evnen til å tolke og anvende rettsregler på konkrete saker og tvister, samt tolke og forstå hvilke betydninger/konsekvenser lovlige inngåtte kontrakter har for private og offentlige aktører.

Studiet ved OsloMet fokuserer på hvordan lov og avtale brukes som styringsverktøy overfor ulike aktører i samfunnet. I tillegg vil studiet legge vekt på rettslige temaer som oppstår når datateknologi brukes på stadig flere samfunnsområder og når slik teknologi brukes av jurister. Mye av læring om lov, avtale og digital rett skjer gjennom caseorientert undervisning. Lovgivning er teknologinøytral. Det betyr at lov skal følges enten det anvendes av et menneske eller digitalt av en datamaskin. Hvilken teknologi som anvendes, har imidlertid betydning for helt eller delvis automatisert rettsanvendelse. Maskinlærende KI-systemer eller generative KI-systemer som skal anvende rett, og tradisjonelle regelbaserte programvaresystemer som skal anvende rett, utløser til dels like og til dels ulike utfordringer for rettssikkerheten. Bachelorstudiet gir grunnlag for å kunne vurdere hvilke rettssikkerhetskrav som stilles til automatisert rettsanvendelse, og hvilke utfordringer bruk av ulike teknologier til rettsanvendelse innebærer. Dette gir kunnskap om hvordan teknologi kan brukes i rettsanvendelsen.

Studiet tilbys fra høsten 2027.

Bachelorstudiet i rettsvitenskap henvender seg til kandidater som ønsker å kvalifisere seg til en rekke stillinger i offentlig forvaltning, slik som utreder og/eller saksbehandler i statlig sektor (f.eks. NAV, Skatteetaten, politi og domstol) og i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. I tillegg retter studiet seg mot kandidater som ønsker kompetanse innenfor områder som kontraktsrett, obligasjonsrett og formuerett som er spesielt relevant for næringslivet (e.g. handel, service eller industri).

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

• • Rettssystemet, juridisk metode og sentrale juridiske begreper
  • De sentrale deler av norsk rett
  • Utvalgte deler av internasjonal rett
  • EU/EØS rett og menneskerettigheter
  • Betydning av teknologi på jussens område, herunder regulering av teknologi, teknologi som reguleringsverktøy for offentlig og privat sektor, og teknologi som verktøy/støtteverktøy for rettsanvendere

Ferdigheter

Kandidaten kan

• • Vurdere styrken i egne og andres argumenter
  • Identifisere rettslige problemstillinger
  • Bruke relevante rettskilder for å drøfte og løse konkrete rettslige problemstillinger, teoretisk og praktisk
  • Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt og avgjørelser på en tydelig og presis måte
  • Identifisere og vurdere rettssikkerhet ved bruk av teknologi i rettsanvendelse

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• • Forstå og vurdere sammenhenger mellom retten og samfunnet
  • Utøve ferdigheter og anvende kunnskaper på en ansvarsbevisst og selvstendig måte overfor samfunn og individ
  • Identifisere faglige og etiske problemstillinger relatert til jussen og håndtere disse på en forsvarlig måte
  • Samarbeide med jurister og andre profesjoner om rettslige problemstillinger, samt innehar forhandlings- og nettverkskompetanse
  • Formidle rettslige vurderinger og beslutninger på et klart, tydelig og forståelig språk
  • Kan arbeide i en omgivelse preget av kulturelt mangfold
  • Kan forstå og vurdere teknologiens betydning for jussen, samt hvordan teknologi kan brukes for å løse rettslige problemer

Studiet tilbys som heltid over tre år. Studieomfanget på heltid er 30 studiepoeng per semester. Studiet består av 13 emner på 10, 15, eller 20 studiepoeng (se oppbygging under). Det anbefales å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i emnetabellen.

I femte semester kan studenten velge å studere i utlandet. Det siste emnet i 6. semester inneholder et emne à 15 studiepoeng som krever innlevering av et selvstendig skriftlig arbeid fra studentene.

Tilbudet av emner kan endre seg i løpet av studieforløpet.

Studentene møter ulike former for undervisning og læringsaktiviteter, og forventes å delta aktivt.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid med case og muntlige presentasjoner i grupper og individuelt.

Det forventes at studentene arbeider med fagstoff, rettskilder og oppgaver også utenom organiserte undervisningsaktiviteter.

Se emneplaner for arbeids- og undervisningsformer i det enkelte emne.

Studieprogrammet inneholder ingen praksisstudier.

Som nevnt over kan studenter ved bachelorstudiet i rettsvitenskap ta ett semester (5. semester) ved et utenlandsk lærested. Studiet skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører studiets tematiske områder. I tillegg er emnene som undervises i 5. semester på engelsk, både for å muliggjør at internasjonale studenter kan studere ved OsloMet og for å øke studentenes evne til å anvende rett i engelsk språk.

I henhold til forskrift om opptak, studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 6-4 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emnet.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om opptak, studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.