Videreutdanning i velferdsteknologi – masternivå

Videreutdanningen i velferdsteknologi er utviklet i lys av nasjonale føringer som vektlegger behovet for økt kompetanse for å møte fremtidens demografiske utfordringer, herunder en aldrende befolkning og flere brukere med sammensatte behov. Velferdsteknologi fremheves som et sentralt virkemiddel for å fremme selvstendighet, aktivitet og deltakelse, samt for å bidra til bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

Studiet retter seg mot utvikling og anvendelse av teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå, og bygger på en forståelse av samspillet mellom menneske, teknologi og omgivelser. Arbeid med velferdsteknologi forutsetter tverrfaglig kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer.

Relevans for arbeidslivDet er økende etterspørsel etter kompetanse innen velferdsteknologi i både offentlig og privat sektor. Studiet kvalifiserer for arbeid med utvikling, implementering og bruk av teknologiske løsninger i helse- og velferdstjenestene.

Aktuelle arbeidsområder og stillinger kan være:

• kommunale helse- og omsorgstjenester (f.eks. implementering av velferdsteknologiske løsninger)
• spesialisthelsetjenesten og rehabiliteringstjenester
• NAV og hjelpemiddelsentraler
• spesialpedagogiske tjenester
• rådgivning, prosjekt- og utviklingsarbeid innen offentlig sektor
• privat næringsliv, særlig innen utvikling og innovasjon av velferdsteknologi
• samarbeid mellom offentlig og privat sektor om tjenesteutvikling

Studiet gir kompetanse til å arbeide brukerorientert og kunnskapsbasert, og til å bidra i tverrfaglige prosesser som utvikler fremtidens tjenester.

Relevans for videre studierStudiet er en videreutdanning på masternivå. Dersom man senere søker opptak til et masterstudium, kan det etter søknad være mulig å få innpasset deler av studiet. Det vil i så fall være basert på en faglig vurdering ved det aktuelle masterstudiet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

For opptak kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag, ingeniørfag eller pedagogiske fag.

Det gis inntil ett (1) tilleggspoeng for utdanning innen ingeniørfag utover minstekravet for opptak.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Studenten har etter fullført videreutdanning følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller som omhandler interaksjon mellom menneske, teknologi og omgivelser
• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle og tilpasse teknologiske løsninger for personer med funksjonsvariasjoner
• har inngående kunnskap om ulike prinsipper for universell utforming
• har inngående kunnskap om perspektiver på funksjonshemming og praktiske konsekvenser ved ulike funksjonsvariasjoner
• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og omgivelser for å bidra til teknologiske løsninger for personer med funksjonsvariasjoner
• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenester og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid
• kan analysere og formidle etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi og omgivelser
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå

Studiet består av 2 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over 2 semestre. Det arrangeres 2 samlinger av 4-5 dagers varighet hvert semester, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Progresjon i studiet

Studenten må ha bestått VETEK6000 Menneske og teknologi (masternivå) for å kunne påbegynne VETEK6100 Tilrettelegging og teknologi.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi (VETEK6000) gjennomføres sammen med studenter ved Videreutdanning i velferdsteknologi – bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

I emnet VETEK6000 skal studentene arbeide med skriftlige oppgaver som strekker seg over hele semestret, jf. emneplanen.

I emnet VETEK6100 skal studentene arbeide med et prosjektsom strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller tilstedeværelseskravet på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I vurderingen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F betyr at eksamen ikke er bestått, det vil si at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Om programplan

Programplan godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 05.06.2013

Siste endringer godkjent av instituttleder ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi 05.05.2026.