VR-spill trener Parkinson-pasienter

I emnet Praktisk IT-prosjekt utviklet OsloMet-studentene Martin Bang, Daria Krivonos og Hanna Schimek et VR-spill for personer med Parkinsons sykdom.

Parkinson rammer mer enn 10 millioner mennesker over hele verden. Det finnes ingen kur, og moderne medisin kan bare lindre symptomene.

Trener finmotorikk og hånd-øye-koordinering

Fysioterapi kan derimot gjøre det mulig for pasientene å beholde muskelmasse lenger, og gi et stabilt støttesystem for motoriske funksjoner som er i ferd med å bli svekket.

Og et VR-spill kan gi morsom og engasjerende trening av finmotorikk og hånd-øye-koordinering.

Det kan også gi tilbakemelding til fysioterapeuter og annet medisinsk personell, for å spore framgang.

Da studentene utviklet spillet, ønsket de å bidra til å ta vare på grepstyrke, hånd-øye-koordinasjon og andre motoriske funksjoner i overkroppen.

Først studerte de litteratur om Parkinson og dens virkning på menneskekroppen.

Ballongskytespill

Basert på forskningen de ble kjent med, utviklet studentene et enkelt ballongskytespill, der Parkinson-pasientene kunne bruke et HTC Vive VR-headset med en trådløs håndholdt kontroller.

For å redusere faren for fall, må pasientene sitte og samhandle med en skjerm rett foran seg, men med muligheter til å se seg rundt i VR-oppsettet.

Øvelsen fokuserer på håndbevegelsene som må til for å sikte mot ballongene og “trekke i avtrekkeren” til rett tid med kontrolleren.

– Å kunne skyte på mål oppmuntrer til å bevege seg raskt, derfor valgte vi denne løsningen, skriver studentene i rapporten.

Studentene testet fem Parkinson-pasienter i en tidlig fase av sykdommen på anlegget til Unicare Fram.

Godt likt og brukervennlig

Pasientene spilte to runder, svarte på spørsmål under og etter testen, og studentene vurderte hvor brukbart spillet var for pasientene.

Resultatene viste at alle fem deltakerne likte spillet, og at det så ut til å være brukervennlig.

Spillet var morsomt og oppslukende; enkelt å bruke, og pasientene likte konkurranseaspektet i det.

Men det kan være ønskelig å forbedre spillmekanikken, for eksempel type gjenstander, størrelse og hastighet på gjenstandene og avstand fra spilleren. Det kan også være aktuelt å inkludere lyd og mer oppslukende innstillinger.

Alderen på deltakerne varierte mellom 65 og 74 år, med et gjennomsnitt på 5,6 år med parkinson.

Velegnet spillkonsept

Parkinson-pasientene likte også veldig godt spillkonseptet, som gikk ut på å skyte 3D-objekter.

De kom også med forslag om musikk og innstillinger, og estetikk.

De trodde at forskjellig bakgrunn, innstillinger, musikk og farger kunne gjøre spillet mer oppslukende og energisk.

Supergøy å jobbe med ny teknologi

– Er erfaringene du har fra prosjektet nyttige for dere som studenter?

– Jeg hadde det veldig moro, sier Hanna.

– Jeg har lært hele prosessen om hvordan jeg skal oppføre meg i et vitenskapelig prosjekt, sier Martin.

– Jeg har søkt hjemmeuniversitetet mitt, University of Applied Sciences St. Pölten i Østerrike, om å få skrive en bacheloroppgave om VR og fysioterapi. Jeg håper å gjøre noe basert på dette prosjektet igjen, sier Hanna.

På OsloMet deltar hun på utvekslingsprogrammet "accessibility and digital communication”.

Martin er student på bachelorstudiet i informasjonsteknologi ved OsloMet. Han er født i Oslo og jobber for tiden med å fullføre bachelorgraden.

Den tredje studenten, Daria, er i ferd med å fullføre sin bachelorgrad i anvendt datateknologi ved OsloMet. Hun er opprinnelig fra Russland, men har bodd i Norge i noen år.

Martin legger til at han er fornøyd med emnet Praktisk IT-prosjekt (student.oslomet.no) som studentene har tatt på OsloMet.

– Det er supergøy når du kan jobbe med ny teknologi, og samarbeide med forskjellige selskaper og mennesker. Det er en praktisk oppgave, og den kan være nyttig, sier Martin.

Studentene lærer av hverandre

Studentene hadde forskjellige oppgaver i prosjektet:

Martin Bang var tilrettelegger på grunn av sine norskkunnskaper.

Hanna Schimek var teknisk koordinator og tok seg av HTC Vive og maskinvaren som kjørte spillet.

Daria Krivonos var testkoordinator, tok notater og fulgte opp testprotokollen.

– Vår gruppe besto av tre studenter med ulik kulturell og pedagogisk bakgrunn, som ga oss muligheten til å kombinere de ulike aspektene i et universelt prosjekt og lære av hverandre, skriver studentene i rapporten.